Strømmen blir borte. Vannet stopper. Butikkene stenger. De fleste av oss har ikke tenkt på hva som faktisk skjer da – men norske myndigheter har en klar beskjed: Du bør klare deg selv i én uke. Denne guiden forklarer hvorfor 7 dager er det magiske tallet, hva du faktisk trenger av mat, vann og utstyr, og hvordan du bygger et beredskapslager steg for steg uten å tømme kontoen.

Ikke ga glipp av disse

4 relaterte innlegg

Anbefalt varighet: 7 dager ·
Vann per person per dag: 3 liter ·
Kaloribehov per dag: 2000–2500 kcal ·
Holdbarhet hermetikk: 2–5 år ·
Kontantbeholdning (anbefalt): 10 000–20 000 kroner ·
Kilde: DSB, Matprat, NRK

Rask oversikt

1Mat
2Vann
3Utstyr
4Penger
  • Kontanter: 10 000–20 000 kr (DSB)
  • Viktige dokumenter i vanntett mappe (DSB)
  • Bankkort som supplement (Røde Kors)
Hvorfor dette teller

DSB påpeker at beredskap ikke handler om spesialutstyr, men kunnskap og forberedelser. En bevisst husholdning som har tenkt gjennom én uke kan frigjøre nødetater til de som virkelig trenger det. (DSB-brosjyre)

Hva er anbefalt i beredskapslager?

Anbefalte matvarer

  • Hermetikk (fisk, kjøtt, grønnsaker, middagsretter) – 2–5 års holdbarhet (KIWI)
  • Knekkebrød og kjeks – holdbare i flere år (Matprat)
  • Havregryn, ris, pasta – tørrvarer med lang holdbarhet (Egenberedskap.no)
  • Tørket frukt, nøtter, sjokolade – energitette matvarer (MENY)

Matprat anbefaler at beredskapslageret inneholder mat som dekker 2000–2500 kcal per person per dag. KIWI har publisert en konkret handleliste for 7 dager for én person med matvarer tilgjengelig i vanlig dagligvare. (Matprat)

Vannbehov

Vann er det viktigste du lagrer. DSB anbefaler 3 liter vann per person per dag – totalt 21 liter per person for én uke. Vannet bør oppbevares i rene plastdunker eller flasker på et mørkt, kjølig sted. (Matprat)

Hva du bør vite

Bytt vannet hvert 6. måned for å unngå bakterievekst. Mange glemmer dette – men stillestående vann i plast over tid kan utvikle smak og potensielt helserisiko. (Egenberedskap.no)

Nødvendig utstyr

  • Lommelykt og hodelykt med ekstra batterier (Røde Kors)
  • Batteridrevet eller sveivebasert radio (DSB)
  • Førstehjelpsskrin og nødvendige medisiner (MENY)
  • Stormkjøkken eller vedovn (gass/parafin) (Statsforvalteren i Innlandet)
  • Varmt tøy, sovepose, tepper (Røde Kors)

Poenget er enkelt: Når strømmen går og butikkene stenger, er det for sent å handle. Det som skiller en stresset krise fra en håndterbar situasjon, er det du har tenkt gjennom på forhånd.

Hvor mange dager skal man ha beredskapslager?

Hvorfor 7 dager?

DSB oppdaterte sine egenberedskapsråd i mai 2024 og endret anbefalingen fra 3 til 7 dager. Røde Kors bekrefter at anbefalingen innebærer å kunne klare seg uten strøm, vann og kommunikasjon i én uke. (Statsforvalteren i Innlandet)

Historisk endring fra 3 til 7 dager

  • Før 2018: DSB anbefalte 3 dagers beredskap (DSB)
  • 2018: DSB oppdaterte til 7 dagers anbefaling (Statsforvalteren i Innlandet)
  • 2024: NRK dekning: DSB ber deg klare deg selv i 7 dager (DSB)

Hvorfor akkurat 7 dager? Statsforvalteren i Innlandet forklarer at én uke gir nødetater og hjelperessurser større handlingsrom ved kriser. Tre dager var nok for akutthjelp, men i dag vet man at større hendelser – som langvarig strømbrudd eller naturkatastrofer – krever lengre tid før samfunnet fungerer normalt igjen. (Statsforvalteren i Innlandet)

Kort sagt: Myndighetene har økt beredskapskravet fordi tiden det tar å gjenopprette kritisk infrastruktur er lengre enn før. For deg: 7 dager er minimum.

Implikasjonen er tydelig: Har du det som trengs for én uke, har du i praksis et sikkerhetsnett som gjør deg til en del av løsningen, ikke en del av problemet.

Hva må man ha i hus ved krig?

Mat og vann

  • 21 liter vann per person – gjelder også ved krig (Matprat)
  • Hermetikk med middagsretter, fisk og kjøtt (KIWI)
  • Tørrvarer som ris og pasta – flere års holdbarhet (Egenberedskap.no)
  • Knekkebrød og påleggshermetikk (MENY)

Førstehjelp og medisiner

  • Førstehjelpsskrin med plaster, bandasjer, sårrens (Røde Kors)
  • Reseptbelagte medisiner for minst én uke (DSB)
  • Smertestillende og febernedsettende (MENY)
  • Astmamedisin, insulin eller annen livsviktig medisin (Røde Kors)

Kommunikasjon og verktøy

  • Batteridrevet radio for å motta informasjon (DSB)
  • Lommelykt med ekstra batterier (Røde Kors)
  • Multitool, kniv, lighter (Egenberedskap.no)
  • Kontanter og kopier av viktige dokumenter (DSB)

Paradokset: Samtidig som vi har mer teknologi enn noensinne, blir vi mer sårbare når den faller ut. Det som skiller en trygg husholdning fra en fortvilet én, er først og fremst – penger, og kontanter.

«Ved å være forberedt i en uke blir du bedre i stand til å håndtere kriser, og du bidrar til at samfunnet kan prioritere de som trenger mest hjelp.»

– DSB (norsk beredskapsmyndighet)

«Et beredskapslager hjemme bør inneholde nok mat, vann og nødvendig utstyr til én uke.»

– Matprat (statlig eid forbrukerportal)

Hvor mye penger bør man ha i beredskapslager?

Hvor mye kontanter anbefales?

DSB anbefaler å ha 10 000–20 000 kroner i kontanter i beredskapslageret. Årsaken: Ved langvarig strømbrudd fungerer verken bankkort, Vipps eller minibanker. Kontanter er fortsatt det eneste betalingsmiddelet som fungerer uten strøm. (DSB)

Andre betalingsmidler

  • Bankkort og Vipps kan være utilgjengelige ved strømbrudd (Røde Kors)
  • Kontanter er det mest pålitelige betalingsmiddelet i en krise (DSB)
  • Viktige dokumenter (pass, bankkort, forsikringer) bør oppbevares i en vanntett mappe (Røde Kors)
Hva du bør være oppmerksom på

Kontanter tar ikke strøm, men de kan miste verdi ved høy inflasjon. Løsningen er å spre risikoen: ha kontanter for én ukes forbruk, men sørg også for at bankkortet fungerer når strømmen kommer tilbake. (DSB)

Mønsteret er klart: Kontanter er som en forsikring du håper du aldri trenger. Men når du trenger dem, finnes det ikke noe alternativ.

Hva slags mat har lengst holdbarhet?

Mat med lang holdbarhet

  • Hermetikk: 2–5 år. Hermetikk med fisk, kjøtt og grønnsaker er basis i ethvert beredskapslager. (KIWI)
  • Tørrvarer: Ris, pasta, havregryn – 2–5 år i tett emballasje. (Matprat)
  • Knekkebrød og kjeks: Flere års holdbarhet, perfekt til pålegg. (Egenberedskap.no)
  • Tørket frukt, nøtter, sjokolade: Energitette og holdbare. (MENY)
  • Frysetørket mat: Opptil 25 års holdbarhet, men dyrere. (Egenberedskap.no)

Oppbevaringstips

  • Oppbevar maten på et tørt, mørkt og kjølig sted – under 20°C. (Matprat)
  • Bruk tette beholdere eller originalemballasje. (DSB)
  • Unngå mat med kort holdbarhet som ferske meieriprodukter og ferskt brød. (MENY)
  • Sjekk holdbarhetsdatoer jevnlig – bytt ut mat som nærmer seg utløpsdato. (Røde Kors)
  • Skriv dato på emballasjen når du kjøper. (DSB)

Avveiningen er tydelig: Hermetikk gir lengst holdbarhet, men veier mest. Tørrvarer er lettere og billigere, men krever vann til tilberedning. For en familie på fire i en liten leilighet uten mye bodplass blir valget fort annerledes enn for en husholdning med stor kjeller.

Oversikt over holdbarhet for ulike mattyper i beredskapslageret
Mattype Holdbarhet Merknad
Hermetikk (fisk/kjøtt) 2–5 år Sjekk bulker og rust
Hermetikk (grønnsaker) 2–5 år Oppbevares under 25°C
Tørrvarer (ris, pasta) 2–5 år I tett beholder
Havregryn 1–2 år Kan harskne
Knekkebrød/kjeks 6 mnd–2 år Hold tørt
Tørket frukt 6 mnd–1 år I tett pose
Nøtter 3–6 mnd Kan harskne raskt

Bekreftede fakta

  • DSB anbefaler 7 dagers beredskap (DSB)
  • 3 liter vann per person per dag (Matprat)
  • Hermetikk har 2–5 års holdbarhet (KIWI)
  • Kontantbeholdning bør være 10 000–20 000 kroner (DSB)

Hva som er uklart

  • Nøyaktig kontantbeholdning (varierer etter behov) (Røde Kors)
  • Beste merke av nødmat (Egenberedskap.no)
  • Hvor ofte vann må skiftes (anbefalt hvert 6. måned, men avhengig av oppbevaring) (Matprat)

Slik bygger du beredskapslageret – steg for steg

Praktisk fremgangsmåte

Å bygge et 7-dagers beredskapslager trenger ikke å være dyrt eller komplisert. Coop Extra påpeker at lageret kan bygges gradvis med vanlige dagligvarer over tid. Start med vann og basisvarer, utvid etter hvert. (Coop Extra)

  1. Beregn behovet ditt: Multipliser antall personer med 21 liter vann og med 14 000–17 500 kcal mat per uke. (Matprat)
  2. Kjøp vann: 3 liter per person per dag – totalt 21 liter per person. Lagres i plastdunker. (DSB)
  3. Sammenstill basismat: Hermetikk, knekkebrød, havregryn, ris, pasta – minst 2000 kcal per person per dag. (KIWI)
  4. Legg til tilbehør: Tørket frukt, nøtter, sjokolade, kaffe/te, salt og krydder. (MENY)
  5. Utstyr for matlaging: Stormkjøkken eller gassbrenner med ekstra gassbeholdere. (Røde Kors)
  6. Belysning og kommunikasjon: Lommelykt, hodelykt, batteridrevet radio, ekstra batterier. (DSB)
  7. Førstehjelp og medisiner: Førstehjelpsskrin, medisiner for én uke, hansker, plaster. (Røde Kors)
  8. Varme og soveutstyr: Varmt tøy, sovepose, tepper, vedovn/parafinkamin. (Statsforvalteren i Innlandet)
  9. Penger og dokumenter: 10 000–20 000 kroner i kontanter, viktige dokumenter i vanntett mappe. (DSB)
  10. Vedlikehold: Bytt vann hvert 6. måned, sjekk holdbarhet på mat, rullér lageret. (Røde Kors)

«DSBs 7-dagers anbefaling er fornuftig. Det gir tid til at samfunnet kan omstille seg, og det gir deg og familien ro i en stresset situasjon.»

– Røde Kors (hjelpeorganisasjon)

For husholdninger i Norge er valget klart: Å bygge et 7-dagers beredskapslager tar en ettermiddag og koster noen få tusenlapper – og det gir deg en ro som er umulig å kjøpe i en krise.

Flere kilder

kompanikollen.no, rodekorsforstehjelp.no

Ofte stilte spørsmål

Hvor ofte bør jeg sjekke holdbarheten i beredskapslageret?

Sjekk holdbarhetsdatoer minst én gang i året. Bytt ut mat og vann som nærmer seg utløpsdato. Røde Kors anbefaler å gjennomgå lageret hvert halvår, samtidig som du bytter vannet. (Røde Kors)

Kan jeg bruke vanlig tappevann i beredskapslager?

Ja, men vannet må oppbevares i rene beholdere og skiftes hvert 6. måned. Tappevann fra norsk vannverk er trygt i utgangspunktet, men stillestående vann kan utvikle bakterier over tid. (Matprat)

Er det nødvendig å ha beredskapslager hvis jeg bor i leilighet?

Ja. DSB anbefaler alle – uavhengig av botype – å ha et 7-dagers beredskapslager. I leilighet kan du oppbevare vann og tørrvarer på et mørkt, kjølig sted som bod eller under sengen. Velg kompakte matvarer og bruk plassen effektivt. (DSB)

Hva med medisiner og førstehjelpsutstyr?

Ha et førstehjelpsskrin med plaster, bandasjer, sårrens, smertestillende og febernedsettende. Reseptbelagte medisiner bør du ha for minst én uke. Røde Kors understreker at kronisk syke må ta særlig ansvar for å ha medisiner tilgjengelig. (Røde Kors)

Hvordan få plass til et beredskapslager i en liten bolig?

Prioriter kompakte matvarer som hermetikk, knekkebrød og havregryn oppbevart i stabler. Bruk plass under senger, i boder og på hyller. Coop Extra anbefaler å kjøpe inn gradvis over flere uker. (Coop Extra)

Bør jeg kjøpe ferdig beredskapspakke eller lage selv?

Å lage selv er rimeligere og gir deg mat du faktisk liker. Ferdige beredskapspakker kan være praktiske, men har ofte kort holdbarhet og dyrere per måltid. Egenberedskap.no anbefaler en kombinasjon: bygg basislageret selv, suppler med frysetørket mat for variasjon. (Egenberedskap.no)

For deg som leser dette i Norge i 2025, er konsekvensen klar: Å ha et 7-dagers beredskapslager er ikke paranoia – det er det mest fornuftige sikkerhetsnettet du kan etablere på en ettermiddag. Det skiller deg fra å være avhengig av hjelp til å være en som kan hjelpe seg selv og andre.

Kort sagt: DSB og Røde Kors er enige: 7 dager er minimum. For deg som vil være forberedt, er veien enkel: vann først, så basisvarer, så utstyr. Bygg gradvis, sjekk jevnlig, sov trygt.

Kilder: DSB (norsk beredskapsmyndighet) · Matprat (statlig matportal) · Røde Kors (hjelpeorganisasjon) · KIWI (dagligvarekjede) · MENY (dagligvarekjede) · Coop Extra (dagligvarekjede) · Egenberedskap.no (privat beredskapsguide)