Skatt på aksjer i 2026: 37,84 prosent på gevinst og utbytte – slik virker reglene

Skatt på gevinst og utbytte av aksjer er 37,84 prosent for inntektsåret 2026. Satsen kommer ikke fra en egen skattesats, men fra at gevinsten eller utbyttet først multipliseres med oppjusteringsfaktoren 1,72, og deretter skattlegges med den alminnelige satsen på 22 prosent for kapitalinntekt. Tap ved salg gir fradrag etter samme logikk, slik at skattefordelen av et tap også utgjør 37,84 prosent av tapet.

Slik virker oppjusteringsfaktoren på 1,72

Aksjoner skattlegges etter aksjonærmodellen. I stedet for å ha en egen skattesats for aksjegevinster, ganges gevinst, utbytte og tap med en oppjusteringsfaktor før den vanlige skattesatsen på 22 prosent brukes. For inntektsåret 2026 er faktoren 1,72.

Regnestykket blir slik: En gevinst på 100 000 kroner multipliseres med 1,72 til 172 000 kroner. 22 prosent skatt av 172 000 kroner utgjør 37 840 kroner – altså 37,84 prosent av den opprinnelige gevinsten. Til sammenligning beskattes andre kapitalinntekter, som renteinntekter, med 22 prosent uten oppjustering.

Regneeksempel: gevinst og tap

Skatteetaten bruker selv eksempelet med et tap på 100 000 kroner: tapet oppjusteres med 72 000 kroner til 172 000 kroner, og fradraget blir 37 840 kroner. Fradragssatsen for tap er dermed 37,84 prosent – lik skattesatsen på gevinst.

Oppjusteringen gjøres automatisk i skattemeldingen, og du kan ikke endre den selv. De oppjusterte beløpene vises under oppsummering og skatteberegning. Oppjusteringen gjelder også aksjer inneholdt i finansprodukter som verdipapirfond, fondskonto og aksjesparekonto.

Skjermingsfradraget: skattefritt utbytte

Skjermingsfradraget er en årlig fradragspost som viser hvor stort utbytte du kan motta skattefritt fra en aksje. Fradraget beregnes for hver aksje du eier per 31. desember i inntektsåret, ifølge Skatteetatens redegjørelse for skattereglene for gevinst, tap og utbytte.

Beregningen er skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget er som utgangspunkt anskaffelsesverdien, inkludert utgifter med direkte sammenheng med ervervet, for eksempel meglerutgifter. Skjermingsrenten fastsettes i januar i året etter inntektsåret, basert på gjennomsnittlig tremåneders rente på statskasseveksler.

Ubenyttet skjermingsfradrag kan brukes til å redusere skattepliktig utbytte og gevinst i senere år, men det faller bort ved realisasjon av aksjen. Ved realisasjon gis fradrag for skjermingsfradrag bare inntil skattepliktig gevinst er lik null – tap som skyldes selve skjermingsfradraget er ikke fradragsberettiget. For aksjer som realiseres med tap, innrømmes det ikke skjermingsfradrag.

Gevinst og tap ved salg: FIFU-prinsippet

Gevinst eller tap beregnes ved at utgangsverdien trekkes fra inngangsverdien. For aksjer ervervet før 1. januar 2006 justeres inngangsverdien for akkumulert RISK.

Har du solgt en aksjebeholdning anskaffet på ulike tidspunkter, regnes aksjene som ble anskaffet først som realisert først. Dette kalles FIFU-prinsippet – «først inn, først ut». Prinsippet betyr at hvis du har kjøpt aksjer i flere omganger til ulike priser, er det de eldste kjøpene som avgjør om du har gevinst eller tap ved et delvis salg. Se også oversikten over skatt på gevinster for andre verdipapirer.

Aksjeoppgaven (RF-1088)

Alle aksjonærer registrert i aksjonærregisteret får hvert år tilsendt aksjeoppgaven, RF-1088. Den gir oversikt over aksjebeholdning, formuesverdi, siste års utbytte, skjermingsgrunnlag, skjermingsfradrag, inngangsverdi og forslag til beregning av gevinst eller tap ved realisasjon. Fra og med inntektsåret 2025 ligger aksjeoppgaven på skatteetaten.no under Min skatt og på Min side.

Fristen for levering er den samme som for skattemeldingen – for de fleste innen 30. april 2026. Hvis gevinst eller tap i aksjeoppgaven ikke stemmer eller mangler, må du endre oppgaven og føre riktig beløp i skattemeldingen, ifølge Skatteetatens side om aksjeoppgaven. Se egen gjennomgang av aksjeoppgaven og skattemeldingen.

Formuesskatt på aksjer: 20 prosent verdsettelsesrabatt

Formuesskattepliktige skattytere får 20 prosent verdsettelsesrabatt ved formuesverdsetting av aksjer. Det vil si at formuesverdien settes til 80 prosent av underliggende verdi. Rabatten omfatter børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og aksjedelen i verdipapirfond, ifølge Skatte-ABC.

Børsnoterte aksjer verdsettes til 80 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret, etter skatteloven § 4-12 første ledd. Ikke-børsnoterte aksjer verdsettes som hovedregel til 80 prosent av selskapets formuesverdi ved inntektsårets begynnelse – 1. januar i året før skattefastsettingsåret. Er selskapet notert både i Norge og utlandet, brukes den norske kursverdien.

Formuesbeløpene i aksjeoppgaven vises før rabatten. Den beregnes automatisk i skatteoppgjøret, og du skal ikke justere ned verdiene selv. Kun aksjer du eier ved utgangen av inntektsåret, regnes som formue. Det gis ikke verdsettingsrabatt for konvertible obligasjoner, aksjeopsjoner eller tegningsretter. Eier du andel i kombinasjonsfond, gis rabatt for den forholdsmessige andelen av fondets eiendeler investert i aksjer.

Satser for formuesskatten i 2026

Satser og fradrag følger Stortingsvedtaket av 18. desember 2025. For visse personlige skattytergrupper etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav k, l, m og n er de statlige satsene 1 og 1,1 prosent. Se også egen side om formuesskatt på aksjer.

Regneeksempel: formuesskatt på aksjer

Si at du eier børsnoterte aksjer med kursverdi 2 000 000 kroner 1. januar 2026, og ingen annen formue. Formuesverdien blir 80 prosent av 2 000 000 kroner, altså 1 600 000 kroner. Det er under fradraget på 1 900 000 kroner, og du betaler ingen formuesskatt av aksjene.

Med kursverdi 4 000 000 kroner blir formuesverdien 3 200 000 kroner. Etter fradraget gjenstår 1 300 000 kroner. Med statlig sats 0,65 prosent og antatt kommunal sats på inntil 0,35 prosent utgjør skatten inntil 13 000 kroner.

Hva med aksjesparekonto og fond?

Oppjusteringsfaktoren på 1,72 gjelder også aksjer inneholdt i finansprodukter som verdipapirfond, fondskonto og aksjesparekonto. Effektiv skattesats på gevinst og utbytte er dermed den samme uansett hvor aksjene ligger. Utbytte beskattes også etter samme modell – se egen side om skatt på utbytte.

Forskjellen ligger i realisasjonsmekanikken: på en aksjesparekonto beskattes gevinst og utbytte først når du tar ut penger, mens salg av enkeltaksjer på en vanlig konto utløser skatt samme år som du realiserer gevinst. Reglene for aksjesparekontoen er gjennomgått på egen side om ASK.

Flere grunnbegreper i børshverdagen er forklart i Børsskolen, og du finner ordforklaringer i børsordboken.