Skatt på utbytte 2026: 37,84 prosent sats, skjermingsfradrag og ASK-regler

Skatt på utbytte på aksjer er 37,84 prosent for inntektsåret 2026. Satsen kommer ikke fra en egen utbytteskatt, men fra at utbyttet multipliseres med oppjusteringsfaktoren 1,72 før vanlig skatt på alminnelig inntekt (22 prosent) beregnes. Har du aksjene på aksjesparekonto, eller har du skjermingsfradrag, blir regnestykket annerledes – her går artikkelen gjennom alle reglene med regneeksempler.

Hvorfor blir skatten 37,84 prosent?

Norge har ikke en egen skattesats for utbytte. I stedet oppjusteres utbytte og aksjegevinst med en faktor før den vanlige skattesatsen på 22 prosent brukes. For 2026 er oppjusteringsfaktoren 1,72, samme som i 2025. Regnestykket blir: 1,72 × 22 prosent = 37,84 prosent effektiv sats.

Oppjusteringen skjer i skatteberegningen, og Skatteetaten gjør dette automatisk i skattemeldingen. Du kan ikke endre selve beregningen – den følger av faktoren Stortinget har fastsatt. Faktoren kan endres i statsbudsjettet, og faktoren for 2027 er ikke vedtatt per 2. oktober 2026.

Regjeringen oppgir at maksimal effektiv marginalskattesats på utbytte ekskludert selskapsskatt er 37,8 prosent i 2026. Inkludert selskapsskatten (22 prosent i både 2025 og 2026) og oppjusteringsfaktoren er den totale belastningen 51,5 prosent, ifølge regjeringens oversikt over skattesatser 2026.

Slik fungerer skjermingsfradraget

Skjermingsfradraget er en skattefri andel av utbyttet. Det beregnes som skjermingsgrunnlaget multiplisert med skjermingsrenten, og viser hvor stort utbytte du kan motta skattefritt. Beregningen gjøres for hver aksje du eier per 31. desember i inntektsåret.

Skjermingsgrunnlaget er som utgangspunkt anskaffelsesverdien av aksjen, inkludert utgifter med direkte sammenheng med ervervet – for eksempel meglerutgifter. Er utbyttet større enn skjermingsfradraget, beskattes bare det overskytende som alminnelig inntekt (og oppjusteres deretter).

Ubenyttet skjermingsfradrag går ikke tapt: Det fremføres og legges til skjermingsgrunnlaget neste år. Fradraget følger den enkelte aksjen og kan ikke overføres til andre aksjer. Rett til skjermingsfradrag har blant annet personlig aksjonær med alminnelig skatteplikt til Norge, samt dødsbo, administrasjonsbo og konkursbo der skyldneren er en fysisk person. Personlige aksjonærer bosatt i utlandet har som utgangspunkt ikke rett til fradraget, men bosatt i annen EØS-stat gis det etter søknad.

Regneeksempler: skjermingsfradrag i praksis

Det siste eksemplet viser mekanismen med fremføring: Når utbyttet er mindre enn fradraget, øker skjermingsgrunnlaget til neste år, og den skattefrie andelen blir større. Du finner mer om hvordan utbytte faktisk utbetales i artikkelen om hvordan utbytte fungerer fra vedtak til utbetaling.

Utbytte på aksjesparekonto (ASK)

På en aksjesparekonto skattlegges ikke utbytte og handler løpende. Skatten kommer først når du tar ut mer enn du har satt inn: Skatten beregnes av uttak utover gjenstående innskudd og skjerming. Det betyr at utbytte som blir liggende inne på kontoen og reinvesteres, utsetter skatten.

Dette er hovedforskjellen fra en vanlig skattepliktig konto, der hvert enkelt utbytte skal oppgis i skattemeldingen og beskattes med 37,84 prosent (minus eventuelt skjermingsfradrag) samme år. Merk at den effektive skatten ved uttak fra ASK likevel bygges opp av de samme satsene – forskjellen er tidspunktet for beskatningen.

Utbytte til aksjeselskap: fritaksmetoden

Mottar selskapet ditt utbytte, gjelder andre regler. Utbytte til aksjeselskap og holdingselskap oppjusteres ikke. I stedet gjelder fritaksmetoden: utbytte fra aksjer er normalt skattefritt for selskapet, men 3 prosent av utbyttet føres til inntekt. Effektiv skatt blir da 22 prosent av 3 prosent, altså 0,66 prosent av utbyttet.

Utenlandsk kildeskatt på norsk utbytte

Etter Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2026 svares 25 prosent skatt til staten av aksjeutbytte utdelt til aksjonær hjemmehørende i utlandet, eller den satsen som følger av en skatteavtale med fremmed stat. Utbytte til utenlandsk personlig aksjonær oppjusteres ikke – i stedet ilegges kildeskatt.

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte utdelt fra norsk AS/ASA som er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 prosent av kapitalen i det utdelende selskapet.

Eksempel: Sverige-bosatt aksjonær med norsk utbytte

Et brutto utbytte på 300 med skjermingsfradrag på 100 gir skattepliktig utbytte på 200, som oppjusteres til 344. 22 prosent skatt av 344 blir 75,68 – men skatteavtalens sats på 15 prosent begrenser skatten til 45. I det tilfellet faller skjermingsfradraget bort.

Vanlige spørsmål om skatt på utbytte

Er du usikker på om et utbytte er skattepliktig, eller hvordan det skal føres i skattemeldingen, er aksjeoppgaven og skattemeldingen et godt utgangspunkt. Banken eller megleren din sender normalt aksjeoppgaven med alle kjøp, salg og utbytter for året.

For de fleste private aksjonærer med aksjer på vanlig konto er reglene korte: utbytte minus skjermingsfradrag, multiplisert med 1,72, beskattes med 22 prosent. Har du aksjene på ASK, venter skatten til du tar ut mer enn du har satt inn. Du finner oversikt over hvilke selskaper som betaler utbytte i utbyttekalenderen for 2026 og artikkelen om utbytteaksjene på Oslo Børs.