Philip Holst Cappelen – Svindleren med falske identiteter

Philip Holst-Cappelen var en av Norges mest omtalte kriminelle på begynnelsen av 2000-tallet. Han opererte under en rekke falske identiteter og ble kjent for grove bedragerier, falskneri og til slutt kidnapping av to svenske millionærer. Mannen bak pseudonymet var født som André Simjak i 1965, og hadde ingen som helst tilknytning til de norske familiene Holst eller Cappelen som navnet antydet.

Gjennom et titalls år bygde han opp et omfattende kriminelt nettverk som tæerte på kontoene til noen av Norges rikeste borgere. Da regnskapet skulle gjøres opp, satt han fengslet i Sverige, der han 19. juli 2018 døde etter å ha sultestreiket i omtrent én måned i Saltvikanstalten i Härnösand.

Philip Holst-Cappelen: Kjappe fakta

Viktige punkter

• Internasjonal etterlysning via Interpol fra år 2000
• Dømt for 120 straffbare forhold, hovedsakelig grove bedragerier
• Rømte fra Bastøy-fengselet under permisjon
• Hovedmann bak «Plastic fantastic»-nettverket som ranet 65 bankkunder
• Kidnappet to svenske millionærer og tvang dem til å betale 15,6 millioner svenske kroner
• Døde etter sultestreik i svensk fengsel

Oversikt over sentrale fakta

Bakgrunn og oppvekst

Holst-Cappelen vokste opp i Oslo og utviklet tidlig en sterk trang til makt, penger og kontroll. De som har studert hans liv beskriver ham som intelligent og karismatisk – egenskaper som skulle bli sentrale i hans kriminelle karriere.

Gjennom hele sitt voksne liv opererte han under falske identiteter. Blant de mest brukte navnene var Andre Christian Wilhelmsen og Philip Sigval Bergersen. Valget av etternavnet «Holst-Cappelen» var spesielt oppsiktsvekkende, da navnet ga inntrykk av tilknytning til velstående norske familier – noe som absolutt ikke var tilfellet.

Den falske identiteten som strategi

Bruken av falske identiteter var ikke tilfeldig, men en gjennomtenkt strategi. Ved å opptre som respektable forretningsmenn kunne han få tilgang til banker, forretningsforbindelser og andre som aldri ville ha stolt på en person med hans virkelige bakgrunn.

Denne metoden viste seg effektiv over lang tid. Først i 2000, da han ble etterlyst internasjonalt via Interpol, begynte myndighetene å avdekke omfanget av hans virksomhet.

Den kriminelle karrieren

Pågripelse og første dom

I 2001 ble Holst-Cappelen pågrepet på Kastrup flyplass i København. På dette tidspunktet utga han seg for å være Marius Varner, direktør i kleskjeden Cubus. Dette var bare én av mange falske identiteter han brukte.

To år senere, i 2002, falt dommen. Han ble dømt til fire og et halvt års fengsel og måtte betale 21 millioner kroner i erstatning. Dommen omfattet til sammen 120 straffbare forhold, hvorav grove bedragerier utgjorde hovedtyngden.

Rømlingen fra Bastøy

Selv fra fengselet klarte Holst-Cappelen å sette myndighetene på prøve. Under en permisjon rømte han fra Bastøy-fengselet på Horten, en hendelse som skapte overskrifter og stilte spørsmål ved sikkerhetsrutinene i norsk fengselsvesen.

På frifot igjen fortsatte han sin kriminelle virksomhet med fornyet intensitet. I 2008 ble han pågrepet av bevæpnet politi i Oslo. Denne gangen hadde han svindlet milliardæren Jan Haudemann-Andersen ved hjelp av forfalskede pass.

Plastic fantastic-saken

I mars 2010 ble Holst-Cappelen tiltalt sammen med 15 andre personer i det som ble hetende «Plastic fantastic-saken». Tiltalen dekket perioden 2006 til 2009, og politiet mente å ha avdekket et sofistikert nettverk av bedragere.

Det kriminelle nettverket hadde klart å ta ut 12,2 millioner kroner fra 65 bankkunder. De fleste tilfellene involverte Den norske Bank, der svindlerne hadde klart å tømme kontoer ved hjelp av forfalskede identitetspapirer. Les også om ørevask og halsbehandling for andre temaer.

Kidnappingssaken

Trusler om grov vold

I 2011 eskalerte Holst-Cappelens kriminalitet til nye høyder. Han ble siktet og etterlyst for å ha kidnappet og truet to svenske millionærer til å gi fra seg 15,6 millioner svenske kroner.

De kidnappede ble utsatt for ekstrem psykisk terror. I én sak skal Holst-Cappelen ha truet med å klippe fingrene av den kidnappede og drepe hans mor dersom politiet ble kontaktet. I det andre tilfellet ble mannen truet med at hans unge datter ville bli drept hvis han gikk til politiet.

Arrestasjon og utlevering

I februar 2011 ble Holst-Cappelen arrestert av spansk politi og deretter utlevert til Sverige. Rettssaken mot ham og medskyldige ble fulgt nøye av både svensk og norsk presse.

I juni samme år falt dommen. Han ble dømt til 18 års fengsel i Sverige. I tillegg ble han ilagt livstids utvisning fra Sverige, noe som betydde at han aldri ville kunne returnere til landet etter endt soning.

Tidslinje over viktige hendelser

1. 1965: Født som André Simjak i Norge
2. 2000: Internasjonal etterlysning via Interpol
3. 2001: Pågrepet på Kastrup flyplass i København
4. 2002: Første dom: 4,5 års fengsel og 21 millioner i erstatning
5. 200X: Rømmer fra Bastøy-fengselet under permisjon
6. 2008: Pågrepet i Oslo av bevæpnet politi
7. Mars 2010: Tiltalt i Plastic fantastic-saken
8. 2011: Siktet for kidnapping av to svenske millionærer
9. Februar 2011: Arrestert i Spania og utlevert til Sverige
10. Juni 2011: Dømt til 18 års fengsel
11. 19. juli 2018: Dør etter sultestreik i svensk fengsel

Hva som er bekreftet og hva som gjenstår

Betydningen av saken

Holst-Cappelens sak avslørte flere sårbarheter i både det norske og svenske rettssystemet. Evnen hans til å operere under falske identiteter over lang tid stilte spørsmål ved bankenes og myndighetenes kontrollmekanismer.

Plastic fantastic-nettverket viste hvor sårbare selv velstående nordmenn var for organisert økonomisk kriminalitet. Svindlerne klarte å tømme kontoer til personer som normalt ville bli ansett som spesielt godt beskyttet mot slik kriminalitet.

Kidnappingssaken i Sverige markerte et ytterligere skritt i eskalering av hans kriminelle virksomhet. Fra økonomisk kriminalitet gikk han over til direkte vold og trusler mot uskyldige mennesker. For mer informasjon om sikkerhet og kriminalitet, se relevant analyse.

Kilder og sitater

Holst-Cappelen var en av de mest profesjonelle bedragerne i Norden på begynnelsen av 2000-tallet. Hans evne til å skape falske identiteter var nesten imponerende.

– Fra norsk etterforskningsrapport

De viktigste kildene for Holst-Cappelens historie er norsk og engelsk Wikipedia, samt podkaster og nyhetsreportasjer som har fulgt saken over flere år. Rettsdokumenter fra både Norge og Sverige har bidratt med faktainformasjon om dommene og omstendighetene rundt de ulike straffesakene.

NRK og andre norske medier har produsert flere dokumentarer og reportasjer om saken, noe som har bidratt til å holde interessen for historien levende også etter hans død.

Oppsummering

Philip Holst-Cappelen, født André Simjak, representerer et kapittel i norsk kriminalhistorie som både fascinerer og skremmer. Hans evne til å operere under falske identiteter, kombinert med sofistikerte bedragerier og til slutt grov kidnapping, gjorde ham til en av landets mest beryktede kriminelle.

Hans død i 2018 avsluttet et dramatisk liv der falske navn, stjålne identiteter og trusler om vold var sentrale elementer. For dem som ble rammet av hans handlinger, kom dommen og det påfølgende dødsfallet som en avslutning på en lang og kronglete rettssak.

Les også om Øre Næse Hals – Symptomer, Behandling og Læger i Danmark for andre temaer.

Ofte stilte spørsmål