De ti bud i kristendommen – forskjeller og forklaring

Hvordan lyder de ti bud?

De ti bud, eller Dekalogen som de også kalles, er en samling av etiske forskrifter i Bibelen, men de er ikke like oppstilt overalt. Den avgjørende forskjellen ligger i hvordan den katolske kirke og protestantiske kirker velger å gruppere dem. I protestantisk tradisjon deles forbudet mot andre guder og forbudet mot bilder i to, noe som gjør at «begjære»-budet ofte blir ett enkelt bud til slutt. Den katolske kirken, derimot, slår disse to sammen for å bevare tallet ti, og deler det siste budet om begjær i to. Dette kan virke som en ren teknisk detalj, men det er en direkte konsekvens av hvordan man leser og fortolker andre Mosebok kapittel 20.

Forskjellen mellom tradisjonene kan oppsummeres slik:

Dette skillet er ikke bare en akademisk øvelse i teologi, men noe som faktisk former hvordan troende i Norge leser og forholder seg til teksten. For en som er vokst opp i den norske kirke kan det være en øyeåpner å se hvor stor plass de ulike hensynene har fått i katolsk tradisjon. Wikipedia dokumenterer for eksempel at protestantiske bibler har 39 bøker i Det gamle testamentet, mens den katolske kirke har et annet utgangspunkt.

De ti bud i den protestantiske tradisjonen

I protestantisk tradisjon blir budene ofte gjengitt slik:

• Du skal ikke ha andre guder enn meg.
• Du skal ikke lage deg noe gudebilde.
• Du skal ikke misbruke Herrens navn.
• Du skal helligholde sabbatsdagen.
• Du skal ære din far og din mor.
• Du skal ikke slå i hjel.
• Du skal ikke bryte ekteskapet.
• Du skal ikke stjele.
• Du skal ikke vitne falskt mot din neste.
• Du skal ikke begjære.

De ti bud i den katolske tradisjonen

Den katolske kirken følger en annen inndeling: forbudet mot andre guder og bilder regnes som ett bud, mens det siste budet om begjær deles i to. Ifølge katolsk.no er dette en tradisjon som går tilbake til Augustin og som fortsatt brukes i katekismen.

Hva er det syvende budet?

I protestantisk nummerering er det syvende budet «Du skal ikke bryte ekteskapet». I katolsk nummerering har budet samme innhold, men følger etter forbudet mot å slå i hjel.

Det mest overraskende for mange er likevel at en av Jesu egne disipler – angivelig – aldri ble nevnt i budene. Faktisk er dette den eneste av de ti budene som ikke blir gjentatt i Det nye testamentet, noe som har ført til mye diskusjon om hvorvidt det fortsatt er gyldig. Wikipedia peker på at dette har vært et stridsspørsmål gjennom hele den kristne historien.

Hva er de ti bud i katolsk tradisjon?

Den katolske kirken slår sammen forbudet mot andre guder og forbudet mot bilder til ett bud, og deler i stedet det siste budet om begjær i to. Ifølge katolsk.no går denne inndelingen tilbake til Augustin og brukes i katekismen.

Den katolske kirke har 73 bøker i Bibelen, mot 66 i den protestantiske kanon.

katolsk.no

Konsekvensen: Den katolske nummereringen og kanon hører sammen i én og samme fortolkningstradisjon.

Katolsk og protestantisk kanon: Bøkene som skiller

For å forstå forskjellen på de ti bud i katolsk og protestantisk tradisjon, må vi også se på hvilke bøker som faktisk er inkludert i Bibelen. Den katolske kirken har 73 bøker i sin kanon som følge av at de syv deuterokanoniske bøkene er inkludert. Disse bøkene, blant annet Judit og Makkabeerbøkene, ble tidligere fjernet fra GT av Martin Luther og lagt i et appendiks i enkelte protestantiske utgaver, ifølge katolsk.no. I 2024 kom det en viktig nyhet på dette feltet da Bibelselskapet lanserte en norsk bibelutgave med katolsk kanon, noe katolske miljøer har etterspurt lenge. Før den tid hadde norske katolikker måttet bruke utenlandske utgaver eller svenske oversettelser. Dette var en direkte oppfølging av et ønske om at Bibelen skulle være tilgjengelig i hele sin fylde, som det står hos katolsk.no.

Bibelselskapet lanserte i 2024 en norsk bibelutgave med katolsk kanon, noe katolske miljøer har etterspurt lenge.

Bibelselskapet

Luther hadde ikke bare en reformatorisk agenda, men også et ønske om å følge den jødiske kanon, som ikke inkluderte disse bøkene. Derfor finnes de i dag i et eget vedlegg i noen protestantiske bibler, men de blir ikke ansett som like hellige. Katolsk.no beskriver at de deuterokanoniske bøkene tidligere ble fjernet fra GT av Martin Luther og lagt i et appendiks i enkelte protestantiske utgaver. Dette har ført til at man i norsk sammenheng snakker om et «protestantisk» og et «katolsk» bibel, selv om de fleste bøkene er felles.

Poenget: Kanon og nummerering henger sammen, og derfor kan to kristne tradisjoner lese de samme budene på ulikt vis.

Hvor mottok Moses de ti bud?

Ifølge Bibelen fikk Moses de ti bud på Sinai-fjellet, og dette regnes som et høydepunkt i den gammeltestamentlige fortellingen. Katolske kilder oppgir at mottakeren var Moses på Sinaifjellet, og detaljene rundt nedskrivingen er omspunnet av mye symbolikk. katolsk.no forteller at budene først ble skrevet ned rundt 1200 f.Kr., og at de har hatt en formende kraft på vestlig lov og etikk. Den norske oversettelsen av de ti bud i sin helhet rommer omtrent 200 ord, selv om dette varierer litt mellom de ulike oversettelsene. Wikipedia bekrefter at dette er en av de mest sentrale tekstene i Bibelen, og at gjengivelsen kan variere mellom tro- og bønnetradisjoner.

Det har vært en debatt i Norge om hvorvidt budene er bokstavelig gitt på steintavler eller om de er en metafor. Denne problemstillingen er relevant fordi teksten selv beskriver at Gud skrev dem på steintavler, men mange teologer i dag vil påpeke at dette er en billedlig framstilling av Guds vilje. Uansett synspunkt er det klart at budene har hatt en enorm innflytelse på både jødedommen og kristendommen, og på hele den vestlige sivilisasjon.

Det som skjer videre: Den nye bibelutgaven kan gjøre katolsk lesning mer synlig i Norge.

Fakta og myter: Hva er bekreftet?

Det finnes en god del misforståelser rundt de ti bud, ikke minst når det gjelder hva som faktisk er med i Bibelen og hva som er en senere tolkning. Her er en gjennomgang av hva vi kan slå fast med høy grad av sikkerhet, og hva som hviler på mer usikker grunn. Det bekreftede er at både den katolske og protestantiske tradisjonen har ti bud, men at de grupperer dem ulikt. katolsk.no bekrefter at den protestantiske bibelen vanligvis består av 66 bøker, mens den katolske består av 73. Katolsk.no opplyser også at Luthers fjerning av de deuterokanoniske bøkene var en viktig årsak til forskjellen i bibelsk innhold. Derimot er det mindre sikkert om budene ble gitt på en bestemt måte, og om de opprinnelig var ment som et juridisk dokument eller en ren religiøs veiledning.

Her er en oppsummering av hva som er bekreftet:

Noen påstander er verken bekreftet eller avkreftet, som for eksempel den nøyaktige alderen på den norske oversettelsen av budene. Det vi vet, er at den norske oversettelsen av hele Bibelen har gjennomgått revisjoner, og at formuleringene kan variere litt fra utgave til utgave.

Etiske bud og moderne relevans

For mange nordmenn kan de ti bud oppleves som en fjern og gammel tekst, men de har likevel satt dype spor i norsk lov og samfunnsliv. Forbudet mot å drepe, stjele eller vitne falskt er selvsagte prinsipper i et moderne rettssamfunn. Likevel er det en avslørende øvelse å sammenligne budene med det norske rettssystemet. For eksempel er ikke «begjær» et begrep som har en direkte parallell i norsk straffelov, men det har likevel en psykologisk og etisk dimensjon som er relevant. Wikipedia peker på at budene har hatt en formativ innflytelse på vestlig moraltradisjon, og at de blir sett på som en grunnleggende kilde til etiske normer i kristendommen. I en sekulær norsk kontekst er de derfor ikke bare en religiøs tekst, men også et kulturelt og historisk referansepunkt.

Konsekvensen: «Begjær» utfordrer like mye i dag som i en forbrukerkultur.

Har jødedommen de 10 bud?

Jødedommen anerkjenner de samme ti budene, men teller «Jeg er Herren din Gud» som første bud. Ifølge Wikipedia er budene en del av pakten mellom Gud og Israel, men de har en annen liturgisk plass enn i kristendommen. De ti bud er likevel en felles referanse for jødisk og kristen etikk, og de har preget både jødisk og kristen rettsoppfatning gjennom årtusener.

Hvordan bruke de ti bud i en moderne sammenheng?

Å anvende de ti bud i en moderne kontekst handler ikke om å følge dem bokstavelig, men om å forstå prinsippene bak dem. Her er en veiledning i hvordan man kan lese dem i dag, basert på både katolsk og protestantisk tradisjon.

• Skille mellom etikk og religion: Mange av budene har klare etiske implikasjoner som kan anerkjennes av både troende og ikke-troende. Spørsmålet om hva som er Guds vilje vs. hva som er god moral er en løpende diskusjon.
• Se sammenhengen med Bibelen som helhet: De ti bud står ikke alene, men må sees i sammenheng med Jesu forkynnelse om kjærlighet og tilgivelse. Dette er noe både katolsk.no og protestantiske teologer er enige om.
• Bruk dem som et speil, ikke en fasit: De ti bud er ikke en komplett etisk kodeks, men et grunnlag for å reflektere over egne handlinger og holdninger.

Konsekvensen: Budene fungerer best som refleksjonsverktøy, ikke som en ferdig fasit.

Relatert lesning: De tre vise menn: Navn, gaver og bibelsk fakta · Medlemmer av The Rolling Stones – nåværende og tidligere

Ofte stilte spørsmål