Hva er en aksje? Eierandel med stemmerett, utbytte og 20–30 prosent svingninger

En aksje er en eierandel i et aksjeselskap. Aksjen gir deg rett på en viss andel av overskuddet som selskapet bestemmer å utbetale til aksjonærene, i tillegg til stemmerett og andre rettigheter etter aksjeloven og selskapets vedtekter. Eier du 10 av 100 aksjer, eier du 10 prosent av selskapet – og dermed 10 prosent av utbyttet som blir delt ut.

Slik fungerer aksjekapitalen

Når et aksjeselskap stiftes, må aksjeeierne betale inn en aksjekapital på minst 30 000 kroner, ifølge aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44. For allmennaksjeselskaper (ASA), som selskapene på Oslo Børs, er kravet 1 million kroner etter allmennaksjeloven § 3-1. Kapitalen kan være fordelt på én eller flere aksjer, men alle aksjene skal lyde på samme beløp. Det betyr at eierandelen din er lik andelen av aksjene du eier.

Et regneeksempel: Et selskap har en aksjekapital på 1 000 000 kroner fordelt på 100 aksjer à 10 000 kroner. Hvis selskapet deler ut 200 000 kroner i utbytte, får hver aksje 2 000 kroner. Eier du 15 aksjer, får du 30 000 kroner – 15 prosent av utbyttet, samme som eierandelen din.

Aksjebrev kan ikke utleveres før selskapet er registrert, og ikke før aksjene er fullt innbetalt, ifølge verdipapirregisterloven.

Hvilke rettigheter har du som aksjonær?

Generalforsamlingen er det øverste organet i aksjeselskapet, og alle aksjeeiere har rett til å møte der – eventuelt ved fullmektig med skriftlig og datert fullmakt. Hovedregelen i aksjeloven er at hver aksje gir én stemme, men vedtektene kan bestemme andre stemmeregler.

Ved én aksjeklasse har alle aksjonærer like rett til å delta og stemme på generalforsamling, få utbytte og omsette aksjene, ifølge Skatteetaten. Alle aksjeselskaper må dessuten ha en offentlig aksjeeierbok som enhver har rett til innsyn i.

Overdragelse av aksjer

Hovedregelen i aksjeloven er at styret må samtykke til et aksjeskifte, og at de øvrige aksjeeierne har forkjøpsrett. Vedtektene kan imidlertid fravike dette – i mange selskap, særlig børsnoterte, kan aksjene omsettes fritt.

A-aksjer, B-aksjer og preferanseaksjer

Selskap kan ha ulike aksjeklasser med ulike rettigheter. Innføring av aksjeklasser i vedtektene må besluttes av generalforsamlingen. De vanligste klassene i Norge ser slik ut:

B-aksjer kan gjøre det lettere for selskapet å hente inn nye investorer uten at de nåværende eierne mister like mye stemmekontroll. De opprinnelige eierne beholder A-aksjene med full stemmerett, mens nye investorer får B-aksjer med utbytterett, men mindre eller ingen stemmevekt.

Noterte og unoterte aksjer

En børsnotert aksje handles på en regulert markedsplass, der kursen fastsettes kontinuerlig basert på forventningene til selskapets fremtidige inntjening. Norge har to hovedmarkeder: Oslo Børs, for de største og mest likvide selskapene, og Euronext Expand, et regulert marked for vekstselskaper med lempeligere noteringskrav. Se også Euronext Expand: vekstbørsen forklart.

Unoterte aksjer omsettes privat eller gjennom Euronext NOTC, som er et uregulert marked. Forskjellene er store i praksis:

Alle omsettelige aksjer i Norge registreres i Verdipapirsentralen (VPS), som registrerer informasjon om aksjeeiere, aksjeklasser og stemmerettigheter. Børsens rolle er å være en markedsplass der selskaper henter penger ved å selge eierandeler, og der investorer omsetter verdipapirer. Selve prosessen med å bli notert er beskrevet i Børsnoteringer på Oslo Børs: slik foregår en IPO.

Risikoen ved å eie aksjer

Kursen på en børsnotert aksje er et uttrykk for selskapets verdi basert på forventninger til fremtidig inntjening. Forventningene endrer seg – og dermed også kursen. Det er helt normalt at en aksje faller 20–30 prosent i et dårlig år, for så å hente seg inn igjen, ifølge Penger.org.

Penger investert i aksjer bør være penger du ikke trenger de neste 5–10 årene. Kortsiktige svingninger utjevner seg over tid, men du må tåle at verdien går ned i perioder. Les mer om dette i Aksjer for nybegynnere: det du bør forstå før første kjøp.

Vanlige misforståelser

«En aksje er et papir.» Aksjen er en eierandel, ikke bare et bevis. Aksjebrevet dokumenterer eierskapet, men rettighetene følger av aksjeloven og vedtektene.

«Alle aksjer gir én stemme.» Det er hovedregelen, men vedtektene kan bestemme andre stemmeregler – og B-aksjer kan ha begrenset eller ingen stemmerett.

«Aksjer er bare for børsen.» De fleste aksjeselskaper i Norge er unoterte. Da registreres eierskapet i selskapets aksjeeierbok, ikke i VPS.

«Utbytte er garantert.» Aksjen gir rett til en andel av overskuddet som utbetales – men bare hvis selskapet tjener penger og velger å dele dem ut. Se Utbytte: slik fungerer det fra vedtak til utbetaling.

Vil du gå videre, finner du praktiske steg i Slik kjøper du aksjer: steg for steg og en oversikt over børsbegreper i Børsordboken.