Tilbakekjøp av aksjer: alternativet til utbytte forklart

Tilbakekjøp av aksjer (engelsk: «buyback») betyr at et selskap kjøper tilbake egne aksjer i markedet. Aksjene slettes vanligvis gjennom kapitalnedsettelse på generalforsamlingen, slik at det blir færre aksjer i omløp. Mange selskaper bruker det som et supplement eller alternativ til utbytte for å gi kontanter tilbake til eierne.

Slik fungerer et tilbakekjøpsprogram

Et program starter med at generalforsamlingen gir styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer. Etter aksjeloven kan et selskap maksimalt kjøpe tilbake 10 prosent av aksjene i løpet av en 12-månedersperiode, og fullmakten kan ikke gis for lenger tid enn 18 måneder. Aksjeloven § 9-1 krever dessuten eksplisitt hjemmel i selskapets vedtekter.

Det er også rammer for hvordan kjøpene gjennomføres. Equinors program skjer på Oslo Børs og eventuelt andre EØS-handelsplattformer etter safe harbour-vilkårene i norsk verdipapirhandellov av 2007, EU-forordning (EC) nr. 2016/1052 og Finanstilsynets retningslinjer fra mars 2025. For hver transje inngår selskapet en irreversibel avtale med en uavhengig tredjepart som foretar kjøpene basert på egne handelsbeslutninger – det skal hindre at selskapet påvirker kursen ulovlig.

Formålet er å redusere selskapets utstedte aksjekapital. Aksjene Equinor kjøpte i første transje i 2026 skulle slettes gjennom kapitalnedsettelse på generalforsamlingen i mai 2026.

Equinors program i 2026: inntil 3 milliarder USD

Equinor annonserte 4. februar 2026 et program på inntil 1,5 milliarder USD for 2026. På kapitalmarkedsdagen 16. juni 2026 ble dette økt til inntil 3 milliarder USD, inkludert aksjer som innløses fra den norske stat. Programmet gjennomføres i transjer som styret beslutter kvartalsvis, i tråd med utbyttepolitikken.

Bare en del av hver transje kjøpes i markedet – resten er innløsning fra staten. I andre transje kjøpte Equinor for eksempel 414 792 egne aksjer fra 8. til 12. juni 2026 til en gjennomsnittspris på 353,2484 kroner per aksje. Etter 12. juni 2026 eide selskapet totalt 66 544 031 egne aksjer, tilsvarende 2,60 prosent av aksjekapitalen.

Statens deltakelse: slik holdes eierandelen uendret

Det spesielle med Equinor og DNB er at den norske staten er storaksjonær. For at tilbakekjøp ikke skal tynne ut statens eierandel, selger staten et forholdsmessig antall aksjer tilbake til selskapet samtidig som selskapet kjøper i markedet.

I Equinor stemte staten på generalforsamlingen i mai 2026 for sletting av de markedsanskaffede aksjene og for innløsning og sletting av egne aksjer, slik at eierandelen på 67 prosent opprettholdes. Prisen staten får, er det volumveide gjennomsnittet av prisene Equinor betalte i markedet, pluss en rentekompensasjon, justert for eventuelle utbyttebetalinger.

DNB gjorde det samme. Banken annonserte 14. juli 2026 et program på inntil 1,0 prosent av aksjene, hvorav inntil 4 898 260 aksjer skulle innløses fra Nærings- og fiskeridepartementet for å holde eierandelen på 34 prosent uendret. Programmet ble avsluttet med 9 508 388 aksjer kjøpt på handelsplasser for 2 953 millioner kroner, og på neste generalforsamling foreslås 9 796 520 aksjer (0,68 prosent) innløst fra staten for 2 950 millioner kroner pluss rentekompensasjon. Les mer i saken om DNB Bank.

Skatt: forskjellen fra utbytte

Den viktigste forskjellen for deg som aksjonær er skatten. Når du mottar utbytte, skattlegges du – utbytteskatten var 37,84 prosent i 2023. Når selskapet kjøper tilbake egne aksjer, utløser det ikke skatt for deg som blir sittende. Se egen side om skatt på utbytte.

Internasjonalt er bildet annerledes: USA har innført 1 prosent skatt på tilbakekjøp, og Canada innførte 2 prosent skatt fra og med 2024. Eier du aksjer gjennom et holdingselskap eller en aksjesparekonto, er du uansett fritatt for skatt på utbytte frem til du tar det ut derfra.

Effekten på EPS: regneeksempel

Færre aksjer i omløp gir høyere tall per aksje, selv om selskapets resultat er uendret. Resultatet per aksje (EPS) øker altså mekanisk, og det er en av hovedgrunnene selskaper velger tilbakekjøp.

I et konstruert regneeksempel har et selskap 15 430 000 aksjer og kjøper tilbake 2 097 902 aksjer for 300 millioner kroner. EPS øker fra 12,96 til 15 kroner, ROE fra 15,38 til 20 prosent og ROA fra 11,76 til 14,28 prosent. Egenkapitalen reduseres fra 1,3 milliarder til 1 milliard kroner.

Merk at nøkkeltallene bedres fordi egenkapitalen blir mindre – ikke fordi selskapet tjener mer. Kursen påvirkes ikke automatisk; det er markedets vurdering av selskapet som avgjør. Les mer om hvordan du tolker slike nøkkeltall i gjennomgangen av P/E og andre nøkkeltall.

Vanlige misforståelser

• «Tilbakekjøp betyr alltid at kursen stiger.» Nei – færre aksjer øker EPS, men kursen avhenger av markedets vurdering. Et tilbakekjøp kan også tolkes som at selskapet mangler gode investeringsmuligheter.
• «Aksjonærene får penger utbetalt.» Bare de som selger aksjene til selskapet får kontanter. De som blir sittende, får en større andel av selskapet i stedet.
• «Tilbakekjøp er skattefritt utbytte.» I Norge utløser tilbakekjøp i praksis ikke skatt, i motsetning til utbytte. Men Skatteetaten behandler tilbakeført utbytte og tilbakebetaling av kapital etter egne regler: tilbakebetaling uten motregning legges til inngangsverdien på aksjene.
• «Selskapet kan kjøpe uansett.» Aksjeloven setter rammer: maks 10 prosent av aksjene per 12 måneder, krav om fri egenkapital (§ 9-2) og at vederlaget må svare til virkelig verdi (§ 9-3).

Vil du se hvordan tilbakekjøp henger sammen med utbyttepolitikken i praksis, kan du lese om Equinors utbytte og tilbakekjøp eller DNBs utbyttepolitikk. Grunnleggende om eierskap finner du i forklaringen av hva en aksje er.