Egenkapitalbevis: sparebankenes aksjelignende instrument med maks 40 prosent stemmerett

Egenkapitalbevis er sparebankenes aksjelignende egenkapitalinstrument. Du kjøper og selger bevisene som aksjer, og de skattlegges også likt med aksjer – men eierne har begrenset innflytelse og ingen direkte eierrett til bankens eiendeler. Instrumentet ble utviklet av sparebanknæringen i Norge, og de første egenkapitalbevisene ble innført i 1988.

Frem til 1. juli 2009 het instrumentet grunnfondsbevis. Da lov og forskrift om egenkapitalbevis trådte i kraft samme dato, ble instrumentet mer sammenlignbart med aksjer. Regelverket finnes i dag i finansforetaksloven kapittel 10.II og forskrift 29. juni 2009 nr. 913.

Hvordan egenkapitalen er delt opp

I en sparebank med egenkapitalbevis er egenkapitalen delt i to klasser, jf. finansforetaksloven § 10-2: grunnfondskapital, som banken eier selv, og eierandelskapital, som tilhører egenkapitalbeviseierne. Egenkapitalbevisene representerer altså ikke hele banken – bare eierandelskapitalen.

Andelen av egenkapitalen som eierandelskapitalen utgjør, kalles eierbrøken. Bankens overskudd fordeles forholdsmessig mellom de to kapitalklassene etter denne brøken. Overskudd som ikke utbetales, tilføres utjevningsfondet, som skal holde balansen i eierstrukturen stabil.

Utbytte og samfunnsutbytte

Egenkapitalbeviseiere mottar utbytte fra eierandelskapitalens andel av overskuddet. Grunnfondskapitalens andel – ofte kalt samfunnskapital – kan brukes til gaver til allmennyttige formål, såkalt samfunnsutbytte, eller i noen banker til kundeutbytte til bankens kunder. Adgangen til kundeutbytte må være vedtektsfestet.

Ved beslutning om utdeling skal det legges vekt på å holde eierbrøken stabil. Utbetalinger fra grunnfondskapitalen (gaver eller kundeutbytte) bør derfor ha samme utdelingsgrad som utbyttet til egenkapitalbeviseierne. Ellers ville den ene kapitalklassen vokse på bekostning av den andre.

SpareBank 1 SMN legger for eksempel til grunn at om lag halvparten av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte, og om lag halvparten av grunnfondskapitalens andel utbetales som gaver eller overføres til en stiftelse, forutsatt tilfredsstillende soliditet. Les mer om mekanismene i slik fungerer utbytte fra vedtak til utbetaling.

Regneeksempel: slik fordeles overskuddet

Dette er et forenklet eksempel med runde tall – ikke reelle tall fra en bestemt bank.

Anta at en sparebank har 600 millioner kroner i grunnfondskapital og 400 millioner kroner i eierandelskapital. Eierbrøken er da 40 prosent. Hvis banken tjener 100 millioner kroner og velger å utdele halvparten, fordeles 50 millioner slik:

• 20 millioner kroner til egenkapitalbeviseierne som utbytte (40 prosent av 50 millioner)
• 30 millioner kroner fra grunnfondskapitalen til gaver eller kundeutbytte (60 prosent av 50 millioner, samme utdelingsgrad)

Har banken 10 millioner egenkapitalbevis utstedt, blir utbyttet 2 kroner per bevis i dette eksempelet.

Hva skjer ved tap?

Underskudd dekkes forholdsmessig mellom grunnfondet og utjevningsfondet. Har banken ikke utjevningsfond, må grunnfondet dekke hele tapet før egenkapitalbevisenes innskutte kapital skrives ned. Grunnfondet fungerer dermed som en «støtpute» for eierandelskapitalen – i motsetning til aksjer, der tap tærer direkte på aksjonærenes verdier.

Egenkapitalbevis vs. aksjer

Skattemessig behandles egenkapitalbevis likt med aksjer, og formuesbeskattingen følger samme prinsipp: den ligningsmessige verdien utgjør 100 prosent av markedsverdien. Hovedforskjellene gjelder eiernes rettigheter til bankens eiendeler og innflytelse over bankens styrende organer.

Egenkapitalbeviseiere stemmer ikke direkte i generalforsamlingen, men velger representanter. Etter finansforetaksloven skal egenkapitalbeviseierne representere mellom 20 og 40 prosent av representantene – og de kan ikke utøve mer enn to femdeler (40 prosent) av stemmene, selv om eierandelskapitalen utgjør mer enn det.

Børsnoterte sparebanker med egenkapitalbevis

Nær to tredeler av alle sparebanker har utstedt egenkapitalbevis, og i perioden 2010 til 2024 har det vært om lag 100 egenkapitalbevisemisjoner i norske sparebanker. Den samlede markedsverdien av noterte egenkapitalbevis var ved utgangen av juni 2024 på over 100 milliarder kroner, ifølge NOU 2024:22.

Mange egenkapitalbevis er de siste 10 årene tatt opp til notering på Oslo Børs. Gjennomsnittlig direkteavkastning for de børsnoterte egenkapitalbevisene ligger på ca. 6–7 prosent årlig, oppgir Romerike Sparebank per 2026.

Se oversikten over bankaksjer og egenkapitalbevis på Oslo Børs og egne sider om SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Sør-Norge. Notering på Euronext Growth har lavere krav enn hovedlisten på Oslo Børs.

Vanlige misforståelser

«Egenkapitalbevis er det samme som aksjer.» Nei. Du får utbytte og lignende skattebehandling, men du eier ikke en andel av bankens formue, og stemmeretten er begrenset til maks 40 prosent.

«Du eier hele banken når du kjøper egenkapitalbevis.» Nei, du eier bare eierandelskapitalen. Grunnfondskapitalen eies av banken selv og finansierer gaver og kundeutbytte.

«Alle sparebanker med egenkapitalbevis er børsnoterte.» Mange er det, men flere banker omsetter bevisene i egen nettbank eller via aksjemeglere uten børsnotering, slik Sparebanken Møre gjør.

Mulige endringer i regelverket

Sparebankutvalgets utredning NOU 2024:22 «Norske sparebanker – tradisjon og tilpasning» foreslår endringer i sparebankenes kapitalstruktur. Norges Bank avga 6. februar 2025 høringssvar som blant annet foreslår å fjerne adgangen til å utbetale kundeutbytte. Finanstilsynet støtter forslaget om at egenkapitalbevisene skal oppfylle reglene i kapitalkravsregelverket (CRR), og at kravene til omdanning til aksjesparebank lempes.

Noen sparebanker har omorganisert seg til aksjebank med en sparebankstiftelse blant aksjeeierne. Slike banker kan etter omdanning fortsatt kalle seg sparebank. Se også Børsskolen for flere grunnbegreper.