Bankaksjer og egenkapitalbevis på Oslo Børs: DNB, sparebankene og hvordan de tjener penger

Banksektoren er blant de største på Oslo Børs, og består av to hovedtyper selskaper: aksjebanker som DNB, og sparebanker notert med egenkapitalbevis. Ved utgangen av 2025 var DNB det nest største noterte selskapet på børsen, med en markedsverdi på 411 milliarder kroner. Sparebankene utgjør en lang rekke mindre noteringer, der SpareBank 1 SMN og Sparebanken Norge er de største.

Slik tjener bankene penger: rentemarginer, gebyrer og avkastning

En banks kjerneforretning er å ta imot innskudd og låne ut pengene til høyere rente. Differansen mellom renten banken betaler for innskudd og renten den krever for utlån, er hovedkilden til netto renteinntekter. I tillegg kommer gebyrer, provisjon på sparing og forsikring, samt kapitalavkastning.

DNBs gjennomsnittlige rentemargin på ordinære utlån til kunder var 1,68 % i 2025, mens rentemarginen på innskudd fra kunder var 0,89 %. Bankens utlån til kunder var 2 403 340 millioner kroner ved utgangen av 2025, mot 2 251 513 millioner året før, og innskudd fra kunder var 1 521 872 millioner kroner. Innskuddsdekningen – innskudd som andel av utlån – var 72,2 %, ned fra 74,3 % i 2024.

Rentenivået er derfor den viktigste enkeltfaktoren for bankenes lønnsomhet. Når styringsrenten endres, flytter marginene på både utlån og innskudd, ofte med ulik hastighet. Les mer om sammenhengen i artikkelen om hva som skjer med aksjene når renten stiger.

DNB: Norges største bankaksje

DNB er sektorens klart største notering og en av de mest omsatte aksjene på børsen. Største aksjeeier er staten ved Nærings- og fiskeridepartementet med 34,4 %, etterfulgt av Sparebankstiftelsen DNB med 8,9 % og Folketrygdfondet med 6,5 % per 31. desember 2025.

DNBs egenkapitalavkastning var 15,9 % i 2025, mot 17,5 % i 2024. Resultat per aksje var 28,45 kroner, ned fra 29,34 kroner, og kostnadsgraden økte fra 35,2 % til 38,0 %. Aksjekursen steg fra 226,90 kroner ved utgangen av 2024 til 281,50 kroner ved utgangen av 2025, og totalavkastningen inkludert utbytte var 30,60 %.

Styret foreslår et utbytte på 18,00 kroner per aksje for 2025. Utbyttepolitikken er en utdelingsgrad på mer enn 50 % av overskuddet som kontantutbytte, med ambisjon om å øke nominelt utbytte per aksje hvert år, forutsatt tilfredsstillende kapitaldekning. Se egen side om DNBs utbyttehistorikk og utbyttepolitikk.

Hva er egenkapitalbevis?

Egenkapitalbevis er et egenkapitalinstrument utviklet av sparebanknæringen i Norge. De første egenkapitalbevisene ble innført i 1988, og før 1. juli 2009 ble instrumentet kalt grunnfondsbevis. Egenkapitalbevis behandles skattemessig likt med aksjer, men hovedforskjellene gjelder eiernes rettigheter til bankens eiendeler og innflytelse over bankens styrende organer.

Egenkapitalbeviseiere stemmer ikke direkte i generalforsamlingen, men velger representanter. I henhold til finansforetaksloven skal egenkapitalbeviseierne representere mellom 20 % og 40 % av representantene i generalforsamlingen.

Lov og forskrift om egenkapitalbevis, som trådte i kraft 1. juli 2009, gjorde instrumentet mer sammenlignbart med aksjer og minimerer i stor grad utfordringer med utvanning av egenkapitalbeviseierne ved kontantutbytte. Ved nytegning skal positiv differanse mellom bokført og pålydende verdi per egenkapitalbevis overføres til overkursfondet.

Prioritetshierarkiet ved tap

Sparebankens egenkapital består av grunnfondskapital og eierandelskapital. Fondene er strukturert i et prioritetshierarki på tre nivåer: nederst ligger utjevningsfondet, grunnfondskapitalen og gavefondet, som absorberer tap først. Deretter følger kompensasjonsfondet og overkursfondet, mens egenkapitalbevisene har høyeste prioritet.

Eierbrøk: slik fordeles overskuddet

Eierbrøken er forholdet mellom eierandelskapitalen og bankens samlede egenkapital. Ved en eierbrøk på 60 % tilfaller 60 % av overskuddet egenkapitalbeviseierne og 40 % samfunnskapitalen (grunnfondskapitalen). Grunnfondskapitalens andel utbetales normalt som gaver til allmennyttige formål eller overføres til en stiftelse.

Sparebanken Norge er et konkret eksempel: Banken var per 2025 59,0 % eid av samfunnet (grunnfondskapitalen) og 41,0 % av egenkapitalbeviseierne. SpareBank 1 SMNs eierandelskapital er 2 884 311 800 kroner fordelt på 144 215 590 egenkapitalbevis, hvert pålydende 20 kroner.

Utbytte og gaver

Utbyttepolitikken varierer mellom sparebankene, men mange legger til grunn at rundt halvparten av egenkapitalbeviseiernes andel av overskuddet brukes til utbytte. Sparebanken Norge har som mål at om lag 50 % av årets overskudd benyttes til utbyttemidler, og styret har foreslått 12,0 kroner per egenkapitalbevis i utbytte for 2025, tilsvarende 2 079 millioner kroner. I tillegg foreslås kundeutbytte på 1 470 millioner kroner og gavemidler på 1 528 millioner kroner.

Gavene er en egenart ved sparebankmodellen. Frivillige lag, organisasjoner, idrettsklubber, festivaler og kunnskapsklynger har fått om lag 4,3 milliarder kroner i gaver fra Sparebanken Norge de siste 10 årene. Se også slik fungerer utbytte og hva ex-dato betyr.

Flere av sparebankene har lang utbyttehistorikk. Per 30. august 2026 hadde SpareBank 1 SMN og Sparebanken Møre betalt utbytte i 27 sammenhengende år, Sparebanken Norge i 27 år og Sparebanken Øst i 25 år.

Selskapene i sektoren

Sykliskhet og risiko

Bankene er sykliske fordi både utlånsvekst, utlånstap og rentemarginer følger konjunkturene. Når økonomien svekkes, øker tapene på utlån, samtidig som etterspørselen etter ny kreditt faller. Omvendt gir høy aktivitet i bolig- og bedriftsmarkedet volumvekst.

Risikoen i egenkapitalbevis er delvis annerledes enn i aksjer. Tapshierarkiet betyr at egenkapitalbevisene dekkes sist, men også at grunnfondskapitalen og fondene under dem absorberer tap først. Egenkapitalbeviseiernes begrensede innflytelse over generalforsamlingen er en annen forskjell fra vanlige aksjer.

Samlet markedsverdi av Sparebanken Norges egenkapitalbevis var om lag 34,3 milliarder kroner ved utgangen av 2025, og SBNOR ble handlet til 198,06 kroner, tilsvarende 1,70 ganger bokført egenkapital. Totalavkastningen i 2025 var 48,4 %, mot 18,4 % for Oslo Børs hovedindeks (OSEBX) og 35,1 % for egenkapitalbevisindeksen (OSEEX).

Regulering: NOU 2024:22 og fremtidige endringer

NOU 2024:22 deler norske sparebanker inn i tre grupper: grunnfondsbanker (kun grunnfondskapital, «eierløs»), egenkapitalbevisbanker (både grunnfondskapital og eierandelskapital) og aksjesparebanker (aksjeselskaper). NOU-en foreslår fjerning av adgangen til å utbetale kundeutbytte – utbetaling til bankens kunder fra samfunnskapitalens andel av overskuddet, som krever vedtektsfestet adgang.

Finanstilsynet støtter Sparebankutvalgets forslag til endringer i kapitalstrukturen og reglene for egenkapitalbeviset slik at de oppfyller CRR, støtter lempede krav til omdanning til aksjesparebank, og støtter avvikling av adgangen til kundeutbytte. Dette kan endre sparebankmodellen betydelig i årene fremover.

Bankaksjer i husholdningenes sparing

Norske husholdningers beholdning av noterte aksjer var 4 346 milliarder kroner i 2. kvartal 2026, en nedgang på 11,8 % fra 1. kvartal. Beholdningen av egenkapitalbevis var 152 milliarder kroner. Bankaksjer og egenkapitalbevis utgjør dermed en betydelig andel av privat sparing på børs. Se også oversikten over sektorene på Oslo Børs og utbytteaksjene som betaler mest stabilt.