Renter og aksjer: høyere rente gir lavere kurs – men banker kan tjene på det

Stigende renter gir isolert sett lavere aksjekurs. Grunnen er at aksjer verdsettes ved å neddiskontere fremtidige kontantstrømmer, og når rentenivået stiger, synker nåverdien av pengene selskapet skal tjene i årene fremover. Men effekten er ikke lik for alle: Banker kan faktisk tjene på høyere renter, mens eiendom, vekstselskaper og kapitalintensive næringer rammes hardest.

Mekanismen: diskonteringsrenten bestemmer aksjeverdien

En aksje er i praksis summen av alle fremtidige kontantstrømmer selskapet forventes å generere, omregnet til dagens verdi. Selve eierskapet gir deg krav på disse pengene, og prisen avhenger av hvor mye de er verdt nå.

Diskonteringsrenten som brukes i verdsettelsen, er summen av en risikofri rente – renten på en statsobligasjon – og en risikopremie. Når rentenivået stiger, øker den risikofrie delen, og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer synker. Dermed faller aksjeverdien, alt annet likt, ifølge Danske Banks makroanalyse.

Et konkret tall fra Odins markedsrapport: 1 000 kroner om 5 år er verdt ca. 780 kroner i dag når rentene er 5 prosent, men 905 kroner når rentene er 2 prosent. Det er en forskjell på 16 prosent – uten at selskapet har endret seg det minste.

Fjerne kontantstrømmer rammes hardest

Effekten av en renteendring avhenger av når selskapet tjener pengene sine. Ved en renteøkning fra 5 til 7 prosent faller verdien av et selskap med inntjening langt frem i tid markert mer enn verdien av et selskap som tjener pengene sine her og nå. Ved et rentefall er det omvendt: Da stiger verdien av den fjerne kontantstrømmen klart mest, ifølge DNB Private Banking.

Derfor er verdsettelsesnøkkeltall som P/E alene ikke nok – to selskaper med lik inntjening kan verdsettes svært ulikt avhengig av hvordan inntjeningen er fordelt over tid.

Sektor for sektor: hvem vinner og hvem taper?

Renteeffekten slår svært ulikt ut på tvers av sektorene. Tabellen under oppsummerer de typiske mekanismene.

Banker: rentemarginen løfter inntjeningen

Bankaksjer gjør det historisk bedre når rentene stiger. Når styringsrenten øker, oppnår bankene økt inntjening via høyere rentemarginer – det som kalles netto renteinntekt (NII) – særlig hvis utlånsrentene stiger raskere enn innskuddsrentene, ifølge DNB.

Men gevinsten er ikke gitt. Høyere bankinntekter er gjerne allerede priset inn i kursen, og høyere renter øker samtidig risikoen for mislighold på utlån. Hvis renteoppgangen utløser tap hos kundene eller en resesjon, kan kredittapene bli større enn gevinsten på rentemarginen. Effekten avhenger i praksis av rentekurvens helling, kundenes krav til innskuddsrente, bankens avdekning, tap på obligasjonsbeholdningen og etterspørselen etter nye lån. Les mer om Norges største bank i saksiden om DNB.

Eiendom: obligasjonslignende aksjer under press

Eiendom og forsyning kalles ofte «obligasjonslignende aksjer» fordi de har stabile pengestrømmer og utbytter. Når obligasjonsrentene stiger, får investorer et mer attraktivt alternativ, samtidig som gjeldsfinansieringen blir dyrere – noe som kan presse verdsettelsen.

Eiendomsyielden samvarierer ofte på lang sikt med den generelle renteutviklingen, fordi eiendom verdsettes ved å neddiskontere faste kontantstrømmer og en usikker salgsverdi. I 2023 ga høye renter konkrete problemer: betydelig økning i finansieringskostnader og fallende verdier, og i store amerikanske byer førte hjemmekontor-trenden etter Covid til konkurser i eiendomssektoren, ifølge Alfred Bergs årsoppsummering. Kredittspreadene i eiendom steg inntil rentefallet kom i fjerde kvartal 2023. Se også oversikten over eiendoms- og byggeselskapene på Oslo Børs.

Vekstselskaper: mest juling når renten snur

Vekstselskaper – selskaper med forventet inntjening langt frem i tid – ble verdsatt stadig høyere ettersom rentene falt frem til vinteren 2021. Da rentene så steg markert, fikk disse selskapene kraftige verdifall, og det var nettopp her julingen var verst i januar 2022.

Mange av de mest omtalte vekstselskapene på Oslo Børs og Euronext Growth tilhører nettopp denne kategorien, med inntjening som ligger flere år frem i tid.

Kapitalintensive prosjekter: da sol og vind ble ulønnsomme

Rentekostnadene i 2023 var langt høyere enn lagt til grunn da investeringsbeslutningene ble tatt. Det gjorde store prosjekter innen sol og vind ulønnsomme, og aksjer i kapitalintensive selskaper – ikke minst grønn energi – falt, ifølge Finansavisen. Dette rammet fornybarsektoren direkte, fordi prosjektene er sterkt avhengige av lånefinansiering over mange år.

Eksempelet 2022–2023: da renteoppgangen rystet markedene

Referatet fra Feds møte i desember 2021 ble offentliggjort 5. januar 2022 og viste at sentralbanken var betydelig mer bekymret for inflasjonen enn markedet tidligere hadde oppfattet. Markedet svarte med å sende rentene oppover og aksjene nedover, ifølge Danske Bank.

Etter offentliggjøringen steg de lange rentene nesten et halvt prosentpoeng siden årsskiftet, og forventningen til korte renter ved slutten av 2022 steg med over 0,75 prosentpoeng. Markedssituasjonen minnet mange om 2013 og 2018, da markedsrentene også steg og utløste trøbbel for aksjer.

Sentralbankene hevet aggressivt gjennom 2023

September 2023 ble en dårlig måned for aksjemarkedet, og stigningen i obligasjonsrenten var den viktigste årsaken til fallet. Du kan følge styringsrentens historikk og neste rentemøte på egen side.

Aksjer og obligasjoner kan falle samtidig

Den gamle læresetningen sier at aksjekurser normalt stiger når obligasjonskurser faller, og omvendt. I 2022 slo den feil: Både obligasjons- og aksjemarkedet falt samtidig. Dette er en av grunnene til at renteoppganger kan være spesielt smertefulle – den vanlige spredningen mellom de to aktivaklassene forsvant.

Faser i rentesyklusen: når er det verst?

Den vanskeligste fasen for aksjemarkedet er når sentralbankene hever rentene og den økonomiske veksten avtar. Neste fase er som regel en nedgangskonjunktur der rentene faller – og da stiger ofte børsene, ifølge Odin Funds analyse.

Tidspunktet i rentesyklusen kan altså bety like mye for aksjekursen som rentenivået i seg selv. En høy rente som er på vei ned, er historisk et bedre utgangspunkt for aksjer enn en lavere rente som er på vei opp. Se også hubsiden om renter og krone for sammenhengen mot valutakursen.