Fornybaraksjer på Oslo Børs: 23 av 31 selskaper i minus – renten er hovedrisikoen

Fornybaraksjer på Oslo Børs omfatter rundt 31 selskaper innen solkraft, vind, hydrogen, batteri, ladeutstyr og energirelatert industri. Sektoromsetningen økte fra 19,2 milliarder kroner i første halvår 2022 til 23,8 milliarder kroner i første halvår 2026, men lønnsomheten er svak: 23 av de 31 selskapene gikk i minus i første halvår 2026, og kun åtte hadde overskudd, ifølge TU.no. Det samlede driftsunderskuddet ble 6,3 milliarder kroner, mens Aker Horizons alene hadde et driftsunderskudd på 6,4 milliarder kroner.

Hva er fornybaraksjer – og hvilke selskaper inngår?

Sektoren samler selskaper som tjener penger på produksjon av fornybar energi (sol, vind, vann), utstyr til elektrifisering (ladere, batterier), hydrogenproduksjon og leverandører som bygger fornybarprosjekter. Det er en svært ulik gruppe: noen er kraftprodusenter med langsigende avtaler, andre er industrikonsern eller unge teknologiselskaper uten omsetning.

Ni av de 31 selskapene har omsetning under ti millioner kroner, og brorparten av disse opererer innen hydrogen og solenergi, ifølge TU.nos sektoroversikt. Horisont Energy har ingen omsetning i det hele tatt og doblete driftsunderskuddet til minus 139 millioner kroner i første halvår 2026.

Elmera skiller seg ut med omtrent halvparten av sektorens totalomsetning, men med lav driftsmargin. De finansielle tallene for sektoren som helhet formes dermed i stor grad av ett enkelt selskap.

Slik tjener selskapene penger

Kraftproduksjon: Scatec-modellen

Scatec utvikler, eier og drifter solkraftverk og batteriprosjekter, ofte med langsiktige kraftkjøpsavtaler. I Q2 2026 leverte selskapet proporsjonale inntekter på 2,3 milliarder kroner og EBITDA på 1,0 milliard kroner, ifølge kvartalsrapporten. Proporsjonale inntekter er justert for Scatecs eierandel i hvert prosjekt, slik at den reelle økonomiske eksponeringen vises.

Det største enkeltprosjektet er Obelisk i Egypt, som nådde full kommersiell drift (COD) i august 2026. Med 1,1 GW sol og 200 MWh batterilagring er det Afrikas største fornybarenergiprosjekt, med forventet produksjon på 3 TWh strøm og over 1,2 millioner tonn CO2-besparelse per år. Strømmen kjøpes av Egyptian Electricity Transmission Company de neste 25 årene, med betaling i dollar, ifølge E24.

Etter oppstarten av Obelisk, Magat BESS 2 (16 MW) på Filippinene og Rio Urucuia (142 MW) i Brasil har Scatec 5,9 GW produksjonskapasitet og 1,4 GWh batterilagring i drift. I tillegg kommer 6,6 GW under bygging og i backlog – prosjekter som er kontraktert men ennå ikke satt i drift.

Hydrogen: Nel og elektrolysørmarkedet

Nel produserer elektrolysører – anlegg som splitter vann til hydrogen og oksygen med strøm. Selskapet selger utstyr i to hovedteknologier: alkalisk (flytende elektrolytt) og PEM (protonutvekslingsmembran). Inntektene kommer fra salg av systemer og service, men markedet har vokst langsommere enn ventet.

Nel leverte resultat før skatt på minus 1,3 milliarder kroner for hele 2025, mot minus 244 millioner kroner i 2024, hovedsakelig på grunn av nedskrivninger på 799 millioner kroner knyttet til elektrolysørvirksomheten, ifølge E24. I Q3 2026 var resultatet før skatt minus 116 millioner kroner, og ordreinngangen falt til 161 millioner kroner fra 338 millioner ett år tidligere. Nel justerer nå kostnadsstruktur og bruken av produksjonskapasiteten på Herøya, fordi hydrogenprosjekter tar lenger tid til endelig investeringsbeslutning enn ventet.

Elektrifisering: Zaptec og Otovo

Zaptec selger ladeutstyr til elbiler, primært hjemmelading, og er dermed avhengig av elbilsalget. Selskapet mer enn doblet omsetningen i første halvår 2026 og gikk så vidt i pluss på driften. Otovo selger solcellepaneler til privatkunder i flere europeiske markeder og opplevde solid inntektsvekst i samme periode, men har fortsatt store underskudd.

Industri og leverandører

Elkem produserer silisium og silisiumbaserte materialer, og er dermed eksponert mot både solenergikjeden og det generelle industrisykluset. Selskapets ekstraordinære generalforsamling godkjente 10. mars 2026 salget av Silicones-divisjonen, hvoretter Bluestar går ut som hovedeier, ifølge Elkem. Samtidig varsles omfattende spare- og effektiviseringstiltak, inkludert nedbemanning.

Cadeler transporterer og installerer turbiner til havvindprosjekter, og tjener penger på dagrater for fartøy og installasjonskontrakter. Selskapet er dermed svært avhengig av at havvindprosjekter faktisk bygges ut.

Fornybarselskapene på Oslo Børs

Tallene er fra TU.nos gjennomgang av sektorregnskapene for første halvår 2026.

Hvorfor falt sektoren etter 2021?

Fornybaraksjonene ble sterkt verdsatt under lavrenteperioden fram til 2021, men har siden falt kraftig. Årsaken er i hovedsak renten, ikke etterspørselen etter grønn energi.

Pareto Securities peker på renteutviklingen i 2026 som den største risikoen for sektoren. For selskaper som Scatec er finansieringskostnadene en nøkkelfaktor, og høyere renter får større betydning for prosjektfinansiering og verdsettelse enn de fleste andre faktorer. Prosjektfinansiering innebærer at lånet betjenes av prosjektets fremtidige kontantstrømmer – noe som gjør fornybarprosjekter særlig sårbare for renteøkninger.

DNB Markets-analytiker Helene Kvilhaug Brøndbo peker på det samme mønsteret: flere selskaper er høyt belånt samtidig som verdiskapningen ligger langt fram i tid. Inflasjon har økt kostnadene, mens fallende strømpriser gir lavere inntekter. Havvindselskaper sliter tungt, mens kostnadene for solenergi faller.

Scatec som historisk eksempel

Scatec-aksjen falt om lag 80 prosent fra toppen i januar 2021 til oktober 2022. Da handlet Scatecs obligasjonsrente på 9,2 prosent, ifølge Finansavisen. Det illustrerer hvordan rentehopp slår direkte inn i både kurs og lånekostnader for prosjektfinansierte selskaper.

Også i 2026 merkes renten: I ett av kvartalene leverte Scatec resultat før skatt på minus 106 millioner kroner, belastet av en tilbakevirkende avgiftsendring på Filippinene på 231 millioner kroner og økte renteutgifter på 634 millioner kroner.

Zaptec som vekstaksjeksempel

Zaptec ble notert til 11,25 kroner høsten 2020 og nådde 80 kroner ett år senere – en økning på 611 prosent. Deretter falt aksjen til under 9 kroner sommeren 2025. Kollapsen skyldtes svakere elbilsalg som følge av økt inflasjon og renteoppgang, kombinert med en uforholdsmessig høy fast kostnadsbase og voksende varelager, ifølge Pareto-analytiker Marcus Gavelli i Finansavisen. Per 23. september 2025 var aksjonen opp 170 prosent for året, til 30 kroner og 2,6 milliarder kroner i børsverdi.

Sykliskhet og risiko

Fornybaraksjer er sykliske, men på ulike måter. Kraftprodusenter som Scatec er avhengige av strømpriser og politiske rammevilkår i vertslandene. Leverandører som Zaptec og Otovo følger forbrukeretterspørselen etter elbiler og solcellepaneler, som er rentefølsom. Cadeler og andre havvindselskaper er prisgitt at store prosjekter faktisk vedtas og bygges.

Hydrogenselskapene bærer en egen risiko: NVE forventer betydelig lavere vekst i grønt hydrogen og havvind enn tidligere anslått, fordi kostnadene har økt betydelig og en rekke europeiske prosjekter er utsatt eller kansellert, ifølge NVEs rapport 15/2025. NVE vurderer at grønt hydrogen får mindre sentral rolle på kort og mellomlang sikt.

Mange av selskapene har dessuten lang vei til lønnsomhet. At ni av 31 har omsetning under ti millioner kroner, betyr at verdsettelsen i stor grad hviler på framtidsforventninger – og forventninger er nettopp det renten slår hardest på. Les mer om sammenhengen i hva som skjer med aksjene når renten stiger.

Regulering og rammevilkår

Fornybarsektoren er sterkt politisk styrt: subsidier, tilskuddsordninger, elavgifter og krav om innblanding av fornybar energi påvirker både etterspørsel og lønnsomhet. I Norge var fornybarandelen av energibruken 75,8 prosent i 2022, opp fra 61,9 prosent i 2010, ifølge NVEs Energibruksrapport 2024 med tall fra SSB.

For prosjektselskapene er utviklingsbanker ofte sentrale. På Obelisk-prosjektet er de viktigste utlånerne EBRD, AfDB, BII og EIB, og det norske klimainvesteringsfondet (forvaltet av Norfund) gikk inn med 400 millioner kroner, ifølge E24. Tilgang på slik finansiering er en forutsetning for store prosjekter i fremvoksende markeder.