Forsvarsaksjer på Oslo Børs: Kongsberg dominerer med 157 milliarder i ordrereserve

Forsvarsaksjer er en liten, men svært synlig del av Oslo Børs. I praksis handler sektoren om ett selskap: Kongsberg Gruppen, som gjennom divisjonen Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) er Norges største forsvarsindustrivirksomhet. Rundt seg har selskapet leverandører som Kitron, mens den nest største aktøren, Nammo, ikke er børsnotert.

Sektoren har hatt sterk vekst siden 2022. Russlands invasjon av Ukraina, NATOs opprustning og Norges egne forsvarsbudsjetter har gitt rekordhøye ordrereserver og økende eksport. Samtidig er forsvarsaksjer omgitt av etiske spørsmål – blant annet fordi Oljefondet i dag er utestengt fra flere av de største internasjonale forsvarsselskapene.

Hvilke selskaper utgjør forsvarssektoren på Oslo Børs?

Det er få rene forsvarsselskaper notert i Norge. Kongsberg Gruppen er det klart største, med forsvarsdivisjonen KDA som ett av flere forretningsområder ved siden av maritim virksomhet. Den norske staten eide 50,004 prosent av aksjene per 2022, ifølge selskapets årsrapport.

Nammo er dermed ikke en investeringsmulighet for privatpersoner. Kongsberg Gruppen har likevel en indirekte økonomisk interesse i selskapet på i størrelsesorden 25 prosent, ettersom KDA eier 49,9 prosent av Patria, som igjen eier halvparten av Nammo.

Hvordan tjener forsvarsselskapene penger?

Forsvarsindustrien leverer våpen, systemer og ammunisjon til forsvarsstyrker, i hovedsak gjennom offentlige anskaffelser og kontrakter som inngås med stater. Kontraktene er ofte store, flerårige og relativt forutsigbare – men de kan også kanselleres eller utsettes av politiske grunner.

Kongsbergs viktigste produkter er missiler og luftvern. Naval Strike Missile (NSM) var per 2022 valgt av elleve nasjoner, blant annet Australia, Spania, Storbritannia og Nederland. Joint Strike Missile (JSM) leveres blant annet til US Air Force og Japan. NASAMS er et norsk-utviklet luftvernsystem der KDA produserer ildledningssentraler og utskytningsenheter, mens Raytheon produserer missiler og radarer. Per fjerde kvartal 2025 var NASAMS solgt til 14 land.

Nammo tjener penger på ammunisjon og rakettmotorer. I 2026 inngikk Norge avtale med Nammo om produksjon av artilleriammunisjon for 1,95 milliarder kroner for nasjonale behov, med en totalramme på om lag 5,23 milliarder kroner. Rundt 1 milliard kroner bevilges til en ny produksjonslinje som skal øke kapasiteten for rakettmotorer med om lag 150 prosent frem til 2027.

Ordrereserven: sektorens viktigste nøkkeltall

I forsvarsindustri er ordrereserven – verdien av inngåtte, men ikke leverte kontrakter – et sentralt mål for fremtidig inntekt. Hos Kongsberg har reserven vokst kraftig: konsernet avsluttet 2024 med en rekordhøy ordrereserve på 128 milliarder kroner, 44 prosent høyere enn året før. Per 30. juni 2026 var konsernets ordrereserve 157 540 millioner kroner, en økning på 40 932 millioner kroner på ett år. Av dette skal 21 milliarder leveres i løpet av 2026.

Book-bill på 1,8 i 2024 betyr at Kongsberg fikk inn nesten dobbelt så mye i nye ordrer som de fakturerte – et tydelig tegn på at etterspørselen vokser raskere enn leveringskapasiteten. KDA alene hadde per fjerde kvartal 2025 en ordrereserve for missiler og luftvern på om lag 98 milliarder kroner.

Utvalgte KDA-kontrakter

I juli 2026 valgte dessuten Canada 212CD-ubåten, der Kongsberg er en viktig leverandør, og Belgia kunngjorde samarbeid med Nederland om innkjøp av NASAMS. For å håndtere etterspørselen bygger Kongsberg nye missilfabrikker: byggingen startet i Australia i 2025 og i USA i januar 2026.

Hva driver lønnsomheten i sektoren?

Den viktigste driveren er offentlige forsvarsbudsjetter. Norges forsvarsbudsjett økte fra 65 milliarder kroner i 2021 til 112 milliarder i 2026 – eller 180 milliarder kroner inkludert militær støtte til Ukraina. Stortinget vedtok 12. juni 2026 økte rammer i Langtidsplanen for forsvarssektoren, med en samlet økonomisk ramme på 1 854 milliarder 2026-kroner for perioden 2025–2036.

NATOs mål om at minst 20 prosent av forsvarsutgiftene skal gå til materiellinvesteringer gir også et felles rammeverk for medlemslandenes anskaffelser. Norske materiellinvesteringer utgjorde 27 prosent av forsvarsutgiftene i 2024, godt over målet.

For selskapene betyr dette at etterspørselen i stor grad er politisk styrt, ikke konjunkturstyrt. Statistikk fra FFI/FSI viser omfanget: norsk forsvarsindustri hadde forsvarsrelatert omsetning på 46 085 millioner kroner i 2024, opp 34 prosent fra 2023, og forsvarsrelatert eksport på 18 978 millioner kroner, opp 40 prosent.

Sykliskhet og risiko

Forsvarsaksjer er mindre konjunkturavhengige enn industrien for øvrig, fordi kundene er stater med langsiktige budsjetter. Men de har sine egne risikoer:

• Politisk risiko: Kontrakter kan utsettes, endres eller kanselleres ved regjeringsskifter og fredsforsøk.
• Eksportkontroll: Salg av våpen er regulert av nasjonale eksportregler og internasjonale avtaler, som kan begrense kundegrunnlaget.
• Konsentrasjon: På Oslo Børs er sektoren nesten helt konsentrert i én aksje. De fire største virksomhetene sto for 70 prosent av samlet forsvarsrelatert omsetning i 2024.
• Leveringspress: Rask vekst i ordrereserve krever kapasitetsutvidelser, som Kongsbergs nye fabrikker i Australia og USA – investeringer som må betjenes selv om etterspørselen flater ut.

Etiske hensyn og Oljefondet

Forsvarsaksjer berører et eget etisk landskap. Oljefondet kan i dag ikke investere i store forsvars- og teknologiselskaper som Lockheed Martin, Boeing og BAE Systems, noe finansminister Stoltenberg i 2026 omtalte som et paradoks og ba om en gjennomgang av. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal gjennomgå fondets etiske rammeverk, med frist for rapport 15. oktober 2026.

Fram til november 2025 besluttet Norges Banks hovedstyret utelukkelser basert på anbefalinger fra Etikkrådet. I påvente av nytt rammeverk gjelder midlertidige retningslinjer der Norges Bank ikke beslutter nye utelukkelser, men kan oppheve tidligere beslutninger. Les mer i gjennomgangen av Oljefondets etiske retningslinjer og utelukkelser.

Utbytte og eierstruktur

Kongsberg Gruppen betaler utbytte av overskuddet. Styret foreslo for generalforsamlingen et utbytte på 3,87 milliarder kroner for 2024, tilsvarende 22 kroner per aksje. Med staten som eier av halvparten av aksjene, går omtrent halvparten av utbetalt utbytte tilbake til statskassen. Mer detaljer om utbytte finner du i oversikten over hvordan utbytte fungerer.

Regulering og offentlig støtte

Forsvarsindustrien er tett regulert, men også tett støttet. Norge deltar i EU-programmet ASAP, som skal øke produksjonen av ammunisjon, med en norsk kontingent på om lag 190 millioner kroner. Regjeringens veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien, presentert i 2026, legger til rette for blant annet Nammo-utvidelsene og NASAMS-produksjonen hos KDA.

Eksporten av forsvarsmateriell er underlagt egen lov og saksbehandling, og hver enkelt salgsavtale med utlandet krever politisk godkjenning. Dette gjør sektoren annerledes enn de fleste andre bransjer på børs – inntektsstrømmen avhenger både av kommersiell konkurranseevne og av utenrikspolitikk.

Hvordan følge sektoren videre

Kvartalsrapportene fra Kongsberg Gruppen er hovedkilden for å følge sektoren, særlig utviklingen i ordrereserve og book-bill. Neste store politiske milepæl er utvalgsrapporten om Oljefondets etiske rammeverk 15. oktober 2026, som kan få betydning for hvordan forsvarsselskaper vurderes av store investorer. For bredere plassering i markedet kan du lese mer om sektorene på Oslo Børs eller om Hovedindeksen, der Kongsberg Gruppen er blant de største selskapene.