Oljefondet etikk: 115 selskaper utelukket mens Etikkrådet står på pause

Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) kan ikke investere i alle selskaper. Finansdepartementet har fastsatt etiske retningslinjer som legger til rette for utelukkelse av selskaper som produserer visse produkter eller utøver uakseptabel atferd. Men ordningen er i en overgangsfase: Stortinget vedtok 4. november 2025 å sette arbeidet i Etikkrådet på pause og gjennomgå hele rammeverket.

Hvem bestemmer hva fondet ikke kan eie?

Ansvarsfordelingen har tradisjonelt vært tredelt: Finansdepartementet fastsetter de etiske retningslinjene, Etikkrådet vurderer enkeltselskaper mot retningslinjene, og Norges Banks hovedstyre fatter det endelige vedtaket om observasjon eller utelukkelse etter tilråding fra rådet.

Etter de opphevede retningslinjene skulle banken dessuten først vurdere om eierskapsutøvelse – altså å bruke eierposisjonen til å påvirke selskapet – kunne være egnet eller mer hensiktsmessig enn utelukkelse, ifølge Finansdepartementets oversikt over ansvarlig forvaltning. Etikkrådet er faglig uavhengig, med et eget sekretariat på 9 ansatte og et budsjett på 20,3 millioner kroner i 2025 – uendret fra 2024.

Rådet tar opp saker på eget initiativ eller etter anmodning fra banken. Selskaper som vurderes, skal gis mulighet til å framlegge informasjon og synspunkter tidlig i prosessen, og ved atferdsbaserte vurderinger skal utkast til tilråding forelegges selskapet til uttalelse før rådet fatter sin anbefaling.

Produktbaserte utelukkelser: hva selskapet lager

Produktbaserte kriterier gjelder selskapets produkter, uavhengig av hvordan selskapet ellers oppfører seg. Etter de midlertidige etiske retningslinjene av 7. november 2025 omfatter kriteriene:

• Utvikling eller produksjon av biologiske våpen, kjemiske våpen, kjernevåpen, ikke-detektbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, antipersonellminer og klaseammunisjon
• Produksjon av tobakk eller tobakksvarer, samt cannabis til rusformål

Kullkriteriet

Gruveselskaper og kraftprodusenter kan utelukkes hvis de:

• får 30 prosent eller mer av inntektene fra termisk kull
• baserer 30 prosent eller mer av virksomheten på termisk kull
• utvinner mer enn 20 millioner tonn termisk kull per år, eller
• har kraftkapasitet over 10 000 MW fra termisk kull

Ved vurderingen skal det legges vekt på framoverskuende forhold. Kullkriteriet ble innført med virkning fra 1. februar 2016, og basert på dette utelukket Norges Bank over 50 selskaper og obligasjoner (beslutningsgrunnlag 14. april 2016).

Atferdsbaserte utelukkelser: hva selskapet gjør

Atferdsbaserte kriterier gjelder selskapets oppførsel, ikke produktene. Kriteriene omfatter grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, alvorlig miljøskade, klimautslipp i uakseptabel grad, grov korrupsjon eller annen grov økonomisk kriminalitet – samt salg av våpen til stater i væpnede konflikter som bruker våpnene i alvorlig og systematisk strid med folkeretten, og salg av våpen til stater omfattet av ordningen for statsobligasjonsunntak.

Forskjellen fra de produktbaserte kriteriene er vesentlig: En tobakksprodusent ble utelukket for hva selskapet laget, mens et selskap med korrupsjonsanklager ble utelukket for hvordan det handlet. Atferdsbaserte saker krever derfor grundigere dokumentasjon, og det er her selskapene har størst mulighet til å imøtegå vurderingene før rådet tilrår.

Observasjon: det mildere virkemiddelet

Observasjon var et mildere virkemiddel enn utelukkelse. Etter de opphevede retningslinjene kunne observasjon besluttes der det var tvil om vilkårene for utelukkelse var oppfylt, om utviklingen framover i tid, eller der det av andre årsaker fantes hensiktsmessig, ifølge de opphevede retningslinjene.

Ordningen med observasjon ble opphevet sammen med resten av retningslinjene 7. november 2025.

Slik gikk beslutningsprosessen for seg

1. Etikkrådet tar opp saken på eget initiativ eller etter anmodning fra Norges Bank
2. Selskapet gis mulighet til å legge fram informasjon og synspunkter tidlig i prosessen
3. Ved atferdsbaserte vurderinger forelegges utkast til tilråding selskapet til uttalelse
4. Rådet gir tilråding til Norges Banks hovedstyre, som fatter vedtaket
5. Banken offentliggjør hvilke selskaper som er utelukket eller satt til observasjon, og Etikkrådet offentliggjør sine tilrådinger

Finansdepartementet omtaler arbeidet årlig, senest i Meld. St. 22 (2024–2025). Fullstendig liste over utelukkede selskaper finnes hos Norges Bank.

Hvor mange selskaper er utelukket?

Ved utgangen av 2025 var 115 selskaper utelukket etter tilrådning fra Etikkrådet, og 9 selskaper sto på observasjonslisten, ifølge Etikkrådets årsmelding for 2025. Til sammenligning omfattet fondet 7 201 aksjeselskaper ved utgangen av samme år – de utelukkede utgjør altså en liten andel av porteføljen.

I 2025 ga rådet tilrådning om 19 selskaper; 10 selskaper ble utelukket og 2 satt til observasjon i løpet av året. Rådet var i kontakt med 76 selskaper, møtte 24 av dem og holdt 15 rådsmøter.

Hva skjedde i november 2025?

Stortinget vedtok 4. november 2025 å sette Etikkrådets arbeid på pause og gjennomgå det etiske rammeverket – den mest omfattende omleggingen siden 2004. To dager senere, 6. november, oppnevnte Finansdepartementet et utvalg ledet av Svein Gjedrem som skal vurdere rammeverket og levere utredning innen 15. oktober 2026.

De tidligere retningslinjene for observasjon og utelukkelse ble opphevet 7. november 2025, og midlertidige etiske retningslinjer ble fastsatt samme dag. Etter de midlertidige retningslinjene kan Etikkrådet ikke lenger gi tilrådninger om observasjon og utelukkelse – kun anbefalinger om eierskapsutøvelse eller oppheving av tidligere vedtak. Ansvaret for etiske problemstillinger ligger nå hos NBIM, gjennom ordinær eierskapsutøvelse.

Koster utelukkelsene fondet avkastning?

Spørsmålet om etikken har en pris, har vært diskutert lenge. NBIM har beregnet at utelukkelser i perioden 2006–2025 ga 2,42 prosentpoeng lavere kumulativ avkastning på aksjereferanseindeksen – om lag 0,03 prosentpoeng årlig, ifølge en rapport om etisk forvaltning av Oljefondet fra mai 2026.

Bildet er sammensatt. Produktbaserte utelukkelser reduserte avkastningen med om lag 3,51 prosentpoeng i perioden (0,04 årlig), der våpenprodusenter bidro mest. Atferdsbaserte utelukkelser – særlig de knyttet til alvorlig miljøskade – bidro derimot positivt, med 1,10 prosentpoeng økt kumulativ avkastning (0,01 årlig).

Hvorfor dette betyr noe for fondet

Oljefondet er Norges største samlede formue, og de etiske retningslinjene er en politisk bestemt ramme for hvordan formuen kan forvaltes. For å forstå helheten er det nyttig å se retningslinjene sammen med resten av fondets rammer: hva Oljefondet er og hvordan det fungerer, handlingsregelen som styrer hvor mye som kan tas ut, og NBIM, forvaltningsselskapet som daglig styrer investeringene.

Fram til Gjedrem-utvalget leverer utredningen 15. oktober 2026, er det etiske rammeverket i en ventetilstand. Om utelukkelsesordningen gjeninnføres i dagens form eller erstattes av noe annet, er ennå ikke avklart. Se oversikten over Oljefondet for mer om fondets størrelse, avkastning og investeringer.