Folketrygdfondet: forvalter 440 milliarder og er største eier på Oslo Børs

Folketrygdfondet er et særlovselskap underlagt Finansdepartementet og har den operative forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN), delegert fra departementet. Fondet er den største institusjonelle investoren på Oslo Børs og utgjorde per 6. juli 2026 om lag 11 prosent av hovedindeksen og om lag 5 prosent av det norske aksjemarkedet. I tillegg forvalter selskapet Statens fond i Tromsø (SFT), som er under etablering.

Hva er Folketrygdfondet?

Folketrygdfondet ble opprettet i 1967 for å forvalte overskuddene i folketrygden. I løpet av de tolv første årene ble det overført 11,8 milliarder kroner til fondet. Kontolånsordningen på om lag 100 milliarder kroner ble avviklet i 2006.

Da Statens pensjonsfond ble formelt etablert 1. januar 2006, ble Folketrygdfondet omdøpt til Statens pensjonsfond Norge, som en del av den felles overbygningen som også omfatter Statens pensjonsfond utland (SPU). Selskapet som forvalter SPN, beholder likevel navnet Folketrygdfondet.

Administrerende direktør er Kjetil Houg (2026). I tillegg til SPN forvaltet selskapet Statens obligasjonsfond (SOF) fra etableringen i 2020 frem til fondet ble avviklet i 2024, med hele kapitalen tilbakeført til Norges Bank ved utgangen av året.

Statens pensjonsfond Norge i tall

SPN hadde en fondskapital på 416,9 milliarder kroner ved utgangen av 2025, en økning på om lag 36 milliarder kroner i løpet av året. Per 30. juni 2026 var kapitalen 440,1 milliarder kroner.

I 2025 fikk SPN en avkastning på 12,7 prosent og en meravkastning på 0,76 prosentpoeng. Aksjeporteføljen var opp 17,2 prosent og renteporteføljen opp 5,2 prosent. Folketrygdfondets samlede resultat for 2025 var rekordhøye 47,9 milliarder kroner, med investert kapital på 429 milliarder kroner ved utgangen av året.

I første halvår 2026 var avkastningen 7,4 prosent (31,4 milliarder kroner), mens differanseavkastningen var -0,19 prosentpoeng. Aksjeporteføljen var opp 11,0 prosent og renteporteføljen opp 1,0 prosent.

Siden 2007 har aktiv forvaltning gitt SPN en meravkastning på 0,95 prosentpoeng per år, tilsvarende om lag 74 milliarder kroner og nesten 17 prosent av fondets verdi (per 30. juni 2026).

Største eierposter på Oslo Børs

Ved utgangen av 2025 var Folketrygdfondet største aksjonær i 11 selskaper og blant de tre største aksjonærene i 52 selskaper. Den norske aksjeporteføljen utgjorde om lag 12 prosent av markedsverdien av hovedindeksen OSEBX.

Største aksjeposter per 30. juni 2026 var Equinor, DNB Bank og Kongsberg Gruppen. Blant rentebeholdningene er den norske staten den klart største enkeltgjeldneren. SPNs obligasjonsportefølje utgjorde om lag 3,5 prosent av det norske obligasjons- og sertifikatmarkedet ved utgangen av 2025.

Mandatet og investeringsreglene

Referanseindeksen for SPN er fastsatt av Finansdepartementet og består av 60 prosent aksjer og 40 prosent obligasjoner, geografisk fordelt med 85 prosent i Norge og 15 prosent i de øvrige nordiske landene utenom Island.

Folketrygdfondet kan eie inntil 15 prosent av enkeltselskaper i Norge og inntil 5 prosent i Danmark, Finland og Sverige. Ved utgangen av 2025 var SPNs største eierandel i Norge 14,6 prosent og 2,8 prosent i de øvrige nordiske landene.

Mandatet åpner ikke for at SPN på generelt grunnlag kan investeres i unoterte aksjer, eiendom eller infrastruktur, men tillater investering i unoterte selskaper med intensjon om notering på regulert markedsplass i Norden utenom Island. Rammen for forventet relativ volatilitet er fastsatt til tre prosentenheter. Finansdepartementet har i tillegg tatt bestemmelser om klimarisiko inn i mandatet, tilsvarende endringen i SPU-mandatet fra 2022.

I Meld. St. 7 (2025–2026) foreslår regjeringen blant annet en fast vekt på 30 prosent for statsobligasjoner i den nordiske delen av obligasjonsindeksen.

Uttak fra fondet

Fra 1979 til og med 2024 var SPN et lukket fond – det ble verken overført midler til eller tatt midler ut av fondet, med unntak av avviklingen av kontolånsordningen i 2006.

Stortinget vedtok i 2025 årlige uttak fra SPN på 3 prosent av fondsverdien ved årets begynnelse, overført til statsbudsjettet. Bakgrunnen er å unngå at SPNs eierandeler i det norske aksjemarkedet blir for store.

Statens fond i Tromsø

Stortinget vedtok i juni 2024 loven om Statens fond i Tromsø (SFT), som investerer i mindre børsnoterte selskaper i Norden med startkapital på 15 milliarder kroner, mulig å øke mot 30 milliarder. Fondet forvaltes av Folketrygdfondet.

SFT hadde en avkastning på -5,4 prosent (-0,8 milliarder kroner) og en kapital på 14,7 milliarder kroner ved utgangen av første halvår 2026.

SPN versus SPU

Statens pensjonsfond består av to deler: SPU plasseres som innskudd hos Norges Bank og skal investeres utenfor Norge og i utenlandsk valuta, mens SPN plasseres som kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. SPU forvaltes av Norges Bank Investment Management, SPN av Folketrygdfondet.

Størrelsesforskjellen er betydelig: SPU var i underkant av 21 300 milliarder kroner ved utgangen av 2025, rundt femti ganger SPNs verdi. Mens SPU får tilført oljepenger, tar staten nå årlig ut kapital fra SPN. Les mer om oljefondets verdi og handlingsregelen som styrer bruken av SPU.