Oljefondet: 22 683 milliarder kroner – mesteparten er avkastning, ikke oljepenger

Oljefondet er det vanlige navnet på Statens pensjonsfond utland (SPU) – et statlig fond som forvalter inntektene fra Norges olje- og gassressurser til gode for dagens og framtidige generasjoner. Ved utgangen av første halvår 2026 var fondet verdt 22 683 milliarder kroner, og det er et av verdens største fond. Fondet skal utelukkende investeres utenfor Norge, og det eies av det norske folk, representert ved regjeringen og Stortinget.

Hva er oljefondet?

Formålet er langsiktig forvaltning av petroleumshintektene. Bakgrunnen er funnet i 1969 av et av verdens største oljefelt til havs i Norge, og den tidlige beslutningen om at inntektene fra olje og gass måtte brukes i et forsiktig tempo. Stortinget vedtok i 1990 loven om Statens pensjonsfond, opprinnelig kalt Statens petroleumsfond, og de første kronene ble satt inn i fondet i 1996.

Statens pensjonsfond består av to deler: Statens pensjonsfond utland (oljefondet) og Statens pensjonsfond Norge, som forvaltes av Folketrygdfondet. Fondene har ikke eget styre eller egen administrasjon. SPU forvaltes operativt av Norges Bank, mens SPN forvaltes av Folketrygdfondet.

En vanlig misforståelse er at fondet i hovedsak består av oljepenger. Overføringene fra oljevirksomheten utgjør godt under halvparten av dagens verdi. Størsteparten er tjent på selve investeringene i aksjer, renter, eiendom og infrastruktur for fornybar energi.

Hvem styrer og forvalter fondet?

Ansvarsfordelingen har tre nivåer:

• Stortinget har fastsatt de formelle rammebetingelsene i loven om Statens pensjonsfond.
• Finansdepartementet har det overordnede ansvaret og fastsetter rammer og forvaltningsmandat.
• Norges Bank utfører den operative forvaltningen gjennom avdelingen Norges Bank Investment Management (NBIM), etablert 1. januar 1998.

Midlene er plassert som et kroneinnskudd på en særskilt konto i Norges Bank – kronekontoen. Når statens petroleumsinntekter overstiger oljepengebruket, gjøres innskudd til fondet. Når staten bruker mer enn petroleumshintektene, gjøres uttak.

Gjennom forvaltningsmandatet er fondet begrenset i risiko: Norges Bank skal legge opp forvaltningen slik at forventet relativ volatilitet ikke overstiger 1,25 prosentpoeng. Ved utgangen av 2025 var den faktiske relative volatiliteten 0,37 prosentpoeng, mot 0,44 prosentpoeng ved forrige årsskifte.

Hva er fondet investert i?

Fondet er investert i aksjer i rundt 7 100 selskaper over hele verden, i tillegg til rentepapirer, unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Eiendomsporteføljen omfatter kontor-, handels- og logistikkeiendommer, mens infrastrukturinvesteringene er innen vind- og solkraftproduksjon.

Tallene gjelder per 30. juni 2026 og er hentet fra NBIMs halvårsrapport. I forvaltningsmandatet er om lag 70 prosent av fondet ment investert i aksjer og 30 prosent i rentepapirer, med inntil 7 prosent i unotert eiendom og inntil 2 prosent i unotert infrastruktur for fornybar energi. Den faktiske aksjeandelen ligger altså litt over mandatets langsiktige fordeling.

Renteinvesteringene er fordelt med 70 prosent i obligasjoner utstedt av stater og relaterte institusjoner, og 30 prosent i verdipapirer utstedt av selskaper. Du kan lese mer om de enkelte plasseringene i oversikten over oljefondets største investeringer.

Hvordan vokser fondet?

Fondets verdi endres av tre ting: avkastning på investeringene, tilførsler og uttak fra staten, og valutasvingninger. Slik har verdien bygd seg opp per 30. juni 2026:

I første halvår av 2026 fikk fondet en avkastning på 9,4 prosent, 0,22 prosentpoeng høyere enn referanseindeksen. Den regnskapsmessige avkastningen utgjorde 1 753 milliarder kroner. Fondet fikk tilført 89 milliarder kroner netto etter kostnader, mens en sterkere kronekurs reduserte verdien med 427 milliarder kroner.

Kronekursen betyr mye: fondet er investert i de fleste markeder, land og valutaer, og når kronen styrker seg, synker den målte verdien i kroner – uten at noe reelt er tapt. Se også oversikten over oljefondets avkastning år for år.

Handlingsregelen: hvor mye kan staten bruke?

Handlingsregelen, vedtatt av Stortinget i 2001, sikrer at staten i gjennomsnitt ikke bruker mer enn den forventede realavkastningen av fondet. Denne er anslått til omtrent 3 prosent årlig, nedjustert fra 4 prosent i 2017. Nyhetskonteksts gjennomgang av handlingsregelen forklarer hvordan retningslinjen styrer oljepengebruken over statsbudsjettet.

Mer presist innebærer regelen at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal svare til forventet realavkastning av kapitalen i SPU. Midlene kan bare anvendes til overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Se egen forklaring av handlingsregelen og hvor mye som kan brukes.

Eierskap og stemmegivning

Som eier i rundt 7 100 selskaper stemmer NBIM på generalforsamlingene. I første halvår av 2026 stemte NBIM ved 6 899 generalforsamlinger og på totalt 75 757 forslag, i tillegg til 2 058 selskapsmøter. Dette er hovedmekanismen i den såkalte eierskapsutøvelsen, der fondet som stor, langsiktig eier påvirker selskapene det er investert i.

Etikk og utelukkelser

Etiske retningslinjer for fondet ble fastsatt i 2004, og et eget uavhengig etikkråd ble etablert samme år. Fra og med 2015 sendte Etikkrådet sine tilrådinger direkte til Norges Bank, der hovedstyret tok beslutninger om observasjon og utelukkelse av selskaper.

7. november 2025 nedsatte Finansdepartementet et offentlig utvalg som skal vurdere det etiske rammeverket og relevante deler av rammene for ansvarlig forvaltning av SPU. Utvalget skal levere sin utredning innen 15. oktober 2026. Samme dag ble det fastsatt midlertidige etiske retningslinjer som gjelder til et nytt rammeverk er på plass.

De midlertidige retningslinjene har kriterier rettet mot produkter som tobakk, cannabis, visse typer våpen og kull, og mot selskapers atferd – herunder grove brudd på menneskerettighetene, salg av våpen i strid med folkeretten, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, miljøskade og klimautslipp. Se egen side om oljefondets etiske retningslinjer og utelukkelser.

Fondets historie i korte trekk

Den første overføringen i 1996 ble investert på samme måte som sentralbankens valutareserver. Først i 1997 åpnet regjeringen for å plassere 40 prosent av midlene i utenlandske aksjer – begynnelsen på den aksjebaserte porteføljen fondet har i dag. Les mer i oljefondets historie fra 1990 til i dag.

Hvorfor investeres alt utenfor Norge?

Fondet skal utelukkende investeres utenfor Norge. Hensynet er dobbelt: petroleumshintektene skal omsettes til finansiell formue spredt globalt, og investeringene skal skjerme norsk fastlandsøkonomi fra press som ville oppstått dersom en så stor formue ble plassert i det norske markedet.

Dette betyr også at oljefondet ikke er en stor investor på Oslo Børs. For den som følger det norske aksjemarkedet, er sammenhengene snarere indirekte – via oljeprisen, petroleumsinntektene og bruken av dem i statsbudsjettet. Se også oversikten over oljefondets verdi og hvordan den utvikler seg.

Regjeringens melding til Stortinget

Regjeringen legger hvert år fram en melding til Stortinget om Statens pensjonsfond. Meld. St. 7 (2025–2026) omtaler forvaltningsresultatene for 2025 og fondets rammeverk, investeringsstrategi og ansvarlige forvaltning. Les mer på Regjeringen.no.