Oljefondets historie: fra 1,98 milliarder i 1996 til 22 683 milliarder i 2026

Oljefondet ble til på papiret i 1990, men fikk sine første penger først i 1996 – 1,981 milliarder kroner. Per 30. juni 2026 var fondets verdi 22 683 milliarder kroner, og det eier i gjennomsnitt 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden. Historien handler om en gradvis utvidelse: fra rene obligasjoner til aksjer, eiendom og fornybar infrastruktur.

1990: Loven som skapte fondet

Stortinget vedtok 22. juni 1990 loven om Statens petroleumsfond, som en oppfølging av Tempoutvalgets råd. Formålet var å støtte statens langsiktige forvaltning av petroleumsformuen og gi større handlingsrom ved fallende oljepriser eller nedgang i fastlandsøkonomien. Historien om det norske oljeeventyret gir bakgrunn for hvordan petroleumsformuen oppsto før fondet ble etablert.

I perioden 1990–1995 ble statsbudsjettene gjort opp med underskudd. Fondet opparbeidet derfor ikke kapital før i 1996. Lovvedtaket var altså et rammeverk som sto klart i seks år før det ble tatt i bruk.

1996–1998: Første innskudd og aksjene kommer inn

Det første innskuddet kom 30. mai 1996, på 1,981 milliarder kroner, utført av daværende finansminister Sigbjørn Johnsen. Pengene ble investert på samme måte som sentralbankens valutareserver – helt utenfor Norge. Ved utgangen av 1996 var fondets verdi 1 981 128 503 kroner.

I 1997 var fondet utelukkende investert i utenlandske statsobligasjoner. Samme år vedtok Stortinget å plassere 40 prosent i aksjer. 1. januar 1998 ble Norges Bank Investment Management (NBIM) etablert som en avdeling i Norges Bank, for å forvalte fondet på vegne av Finansdepartementet. I løpet av første halvår 1998 ble aksjeandelen på 40 prosent gjennomført, og ved årsslutt var fondets verdi 113 401 394 042 kroner.

2001 og 2004: Handlingsregelen og etiske retningslinjer

I 2001 vedtok Stortinget handlingsregelen: staten skal ikke bruke mer enn fondets forventede realavkastning – da antatt 4 prosent per år – til å dekke underskuddet på statsbudsjettet, og netto kontantstrøm fra oljevirksomheten tilføres fondet uavkortet.

Fra 2004 har fondet vært underlagt særskilte etiske retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Retningslinjene utelukker blant annet produksjon av tobakk og visse typer våpen.

2006–2010: Nytt navn, mer aksjer og eiendom

I 2006 skiftet Statens petroleumsfond navn til Statens pensjonsfond utland. Fondets verdi var da 1 399 050 195 050 kroner.

I 2007 vedtok Finansdepartementet å øke aksjeandelen fra 40 til 60 prosent, med umiddelbar effekt, og bestemte at opptil 5 prosent av fondet på lengre sikt skulle investeres i eiendom. Finanskrisen satte imidlertid en stopper for oppsvinget: i 2008 ble avkastningen −23,3 prosent.

Motreakjonen kom raskt. I juni 2009 nådde fondet 60 prosent aksjeandel, og 2009 ga rekordhøy årlig avkastning på 25,6 prosent. I april 2010 ga Finansdepartementet fondet mandat for eiendomsinvesteringer, som skulle erstatte en del av investeringene i obligasjoner. Ved utgangen av 2010 var fondets verdi 2 640 042 794 099 kroner.

2011–2017: Fra Regent Street til 10 000 milliarder

Den første eiendomsinvesteringen kom i 2011: en 25 prosent andel av The Crown Estates portefølje i Regent Street i London, bestående av 113 bygg spredt over 39 kvartaler. I 2013 fulgte den første eiendomsinvesteringen i USA, med fem eiendommer i New York, Washington, D.C. og Boston.

25. oktober 2017 passerte fondet 10 000 milliarder kroner. Da var fondet tilført i overkant av 3 300 milliarder kroner – resten av markedsverdien skyldtes svingninger i kronekursen. Samme år ble aksjeandelen økt fra 60 til 70 prosent, og den forventede realavkastningen i handlingsregelen ble redusert fra fire til tre prosent. Fra og med 2017 beslutter Norges Bank selv andelen eiendom i fondet, innenfor rammen om at unotert eiendomsportefølje kan utgjøre inntil 7 prosent av investeringsporteføljen.

2021–2026: Fornybar energi og over 20 000 milliarder

I 2021 gjorde fondet sin første investering i unotert infrastruktur for fornybar energi. I 2024 tok regjeringen ut 492 milliarder kroner fra fondet, men verdien steg likevel med nær 4 000 milliarder kroner i løpet av året.

Per 30. juni 2026 var fondets totale verdi 22 683 milliarder kroner. Av dette var 15 210 milliarder avkastning, 5 509 milliarder netto tilførsel fra staten og 1 965 milliarder skyldtes svingninger i kronekursen. Siden 1998 har fondet hatt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 6,86 prosent.

72,1 prosent av investeringene er i aksjer (16 358 milliarder kroner) og 1,6 prosent i unotert eiendom (373 milliarder kroner). Fondet eier aksjer i rundt 7 100 selskaper og kan maksimalt eie 10 prosent av aksjene i et børsnotert selskap. Les mer om dagens sammensetning på siden om oljefondets verdi og om avkastningen år for år.

Tidslinje: Fondets verdi ved utgangen av året

Kilde: NBIMs historieoversikt og NBIMs oversikt over fondets verdi.

Lederne som har formet fondet

NBIM har hatt tre ledere siden etableringen i 1998. Knut Kjær ledet forvaltningen i de første ti årene, Yngve Slyngstad tok over i 2009 og sto for perioden med aksjeutvidelse og eiendomssatsing, og Nicolai Tangen har ledet fondet fra 2020.

Se egen side om NBIM og organisasjonen bak fondet, og les mer om oljefondet generelt eller hvordan fondet fungerer.