Handlingsregelen: staten bruker 2,7 prosent av oljefondet i 2026 – under grensen på 3

Handlingsregelen er retningslinjen for hvor mye av oljefondet staten kan bruke i statsbudsjettet. Kort sagt: Over tid skal bruken av fondsmidler ikke overstige den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond utland, som per 2026 er anslått til 3 prosent. Regelen er ikke lovfestet, men en politisk rettesnor Stortinget har sluttet seg til.

Hva er handlingsregelen?

Handlingsregelen knytter bruken av fondsmidler over tid til forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Tanken er at det er avkastningen av fondet – ikke selve kapitalen – som skal finansiere norske budsjetter, slik at fondets reelle verdi bevares for framtidige generasjoner.

Regelen ble innført i 2001 av Jens Stoltenbergs første regjering. Fram til februar 2017 lå rettesnoren på 4 prosent. I Perspektivmeldingen 2017 (Meld. St. 29 (2016–2017)) ble den forventede realavkastningen nedjustert til 3 prosent, og et samlet Storting sluttet seg til endringen.

Finansminister Jens Stoltenberg markerte 25-årsjubileet for regelen i en kronikk i DN 4. april 2026. Det var samme Stoltenberg som presenterte regelen i 2001, da som statsminister, sammen med daværende finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Slik fungerer regelen i praksis

Målet på oljepengebruken er det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet – altså hvor mye statsbudsjettet går i underskudd når en korrigerer for oljevirksomhet og konjunktursvingninger. Dette underskuddet dekkes av overføringer fra fondet.

Ifølge regjeringens redegjørelse kan fondsmidlene bare anvendes gjennom en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget, og midlene er ikke øremerket spesielle formål. Så lenge det er midler i fondet, skal et budsjettunderskudd dekkes ved overføringer derfra – ikke ved låneopptak.

Regjeringen legger også vekt på at uttaket i normalår bør ligge godt under 3 prosent, slik at det finnes rom for ekstra uttak ved store tilbakeslag eller fall i fondsverdien.

Regneeksempel (forenklet)

Anta at fondet er på 20 000 milliarder kroner og at forventet realavkastning er 3 prosent. Da tilsvarer handlingsregelen et uttak på 3 prosent av 20 000 milliarder, altså 600 milliarder kroner i året. Bruker staten mindre, vokser fondets reelle verdi; bruker den mer, tæres det på kapitalen.

Bruken av oljepenger i statsbudsjettet 2026

I nasjonalbudsjettet for 2026 er bruken av fondsmidler anslått til 579 milliarder kroner, tilsvarende 2,8 prosent av fondets verdi – altså under den forventede realavkastningen på 3 prosent.

I revidert nasjonalbudsjett 2026 er uttaksprosenten justert ned til 2,7. Bruken anslås fortsatt til 579 milliarder kroner, men det er 4,9 milliarder mindre enn i vedtatt budsjett. Nedgangen skyldes at fondsverdien ved inngangen til året ble høyere enn anslaget fra høsten 2025.

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet har steget kraftig de siste årene, i løpende priser:

Fondsverdien er beregningsteknisk anslått til 20 500 milliarder kroner ved inngangen til 2026, ifølge statsbudsjettet for 2026 – 765 milliarder høyere enn ved inngangen til 2025. Fondet finansierer nå mer enn en fjerdedel av statsbudsjettet: I 2026 anslås det at om lag 27 prosent av utgiftene dekkes av overføringer fra fondet, ifølge Stortingets innstilling.

Vanlige misforståelser

«3 prosent er et tak som aldri kan brytes.» Handlingsregelen er en rettesnor, ikke en lov med sanksjoner. For 2020 og 2021 lå bruken over den forventede realavkastningen, på grunn av økonomiske tiltak under koronapandemien. Ellers har bruken i all hovedsak ligget under rettesnoren siden 2002.

«Man bruker av fondets kapital.» Målet er at bruken skal svare til den forventede realavkastningen, slik at fondets kjøpekraft beholdes. Bruker staten mindre enn avkastningen, vokser fondet reelt.

«Oljepengene er øremerket.» Midlene overføres til statsbudsjettet som ett samlet beløp etter Stortingets vedtak, og er ikke bundet til spesielle formål. Budsjettopplegget for 2026 inkluderer for øvrig videreføring av støtten til Ukraina på 85 milliarder kroner, men det er et budsjettvedtak – ikke en øremerking av fondsmidler.

Debatten om handlingsregelen

Ettersom bruken av fondsmidler utgjør en stadig større andel av budsjettet – 13,1 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2026, opp fra 12,6 prosent i 2025 – er spørsmålet om hvor lenge uttaket kan holde seg under 3 prosent stadig aktuelt. Stortinget har pekt på at bruken øker avhengigheten av internasjonale finansmarkeder.

Samtidig viser tallene at regelen så langt følges: Uttaket på 2,7–2,8 prosent i 2026 ligger under den forventede realavkastningen, om enn ikke «godt under» som regjeringen selv anbefaler for normalår. Les mer om fondets faktiske resultat i oversikten over oljefondets avkastning år for år.