Norges Bank: styringsrenten 4,25 prosent og forvaltning av oljefondet på 21 268 milliarder

Norges Bank er Norges sentralbank, ofte kalt «bankenes bank». Banken skal sikre prisstabilitet og finansiell stabilitet, og forvalter i tillegg Statens pensjonsfond utland og bankens egne valutareserver. Det viktigste virkemiddelet i norsk pengepolitikk er styringsrenten.

Norges Banks mandat og kjerneoppgaver

Norges Bank har tre kjerneoppgaver: pengepolitikk, finansiell stabilitet og forvaltning av Statens pensjonsfond utland og valutareservene. Banken er også statens bank og forvalter statsgjelden, Norges rettigheter og forpliktelser overfor IMF, og er sekretariat for det norske IMF-arbeidet.

Regjeringen fastsatte 18. september 2026 en ny bestemmelse om pengepolitikken, med samme ordlyd på mål og hensyn som den forrige bestemmelsen fra 2019. Det operative målet er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache uttalte at den nye bestemmelsen ikke innebærer endringer i utøvelsen av pengepolitikken.

Gjennom styringsrenten påvirker banken hele rentestrukturen i økonomien – fra boliglånsrenter til avkastningskrav i aksjemarkedet. Likviditetsstyringen legger til rette for at kortsiktige pengemarkedsrenter holdes nær styringsrenten. Se også hva som skjer med aksjene når renten stiger.

Slik styres Norges Bank

Hovedstyret

Hovedstyret består av sentralbanksjefen, de to visesentralbanksjefene og seks eksterne styremedlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd for fire år av gangen, med mulighet for gjenoppnevning for en samlet periode på tolv år. I tillegg velges to styremedlemmer av og blant de ansatte til å delta i behandlingen av administrative saker. Hovedstyret har ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.

Hovedstyret hadde 16 møter i 2025 og behandlet 222 saker, om lag samme nivå som de foregående årene.

Sentralbanksjefen

Etter sentralbankloven skal Norges Bank ha en sentralbanksjef og to visesentralbanksjefer. Sentralbanksjefen er leder av hovedstyret, leder av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet og daglig leder. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene ansettes av Kongen i statsråd på åremål for seks år, som kan gjentas for én periode til på inntil seks år.

Ida Wolden Bache er sentralbanksjef, med Pål Longva som første nestleder og Øystein Børsum som andre nestleder. Stillingsinstruksen for sentralbanksjefen som daglig leder ble vedtatt av hovedstyret 5. mars 2026. Sentralbanksjefen står for den daglige ledelsen, men ikke saker av uvanlig art eller stor betydning, og skal rapportere halvårlig til hovedstyret om strategi, handlingsplaner og budsjett.

Rentemøtene: hvem bestemmer styringsrenten?

Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet består av sentralbanksjefen, de to visesentralbanksjefene og to eksterne medlemmer. Komiteen har normalt åtte annonserte møter i året der den fatter vedtak om styringsrenten. Ved fire av rentemøtene publiseres Pengepolitisk rapport, og på de mellomliggende rentemøtene beslutter komiteen også nivået på den motsykliske kapitalbufferen. Komiteen hadde 23 møter og behandlet 95 saker i 2025.

På møtet 17. juni 2026 besluttet komiteen enstemmig å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent, og la til at det trolig vil bli behov for å sette renten videre opp på et av de nærmeste rentemøtene. Endelig vedtak om styringsrenten fattes dagen før Pengepolitisk rapport offentliggjøres.

Den motsykliske kapitalbufferen – et kapitalbufferkrav for banker for å dempe systemisk risiko i kredittsykluser – var stabilt på 2,5 prosent gjennom 2025.

Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland

Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland på vegne av Finansdepartementet, med sikte på høyest mulig avkastning over tid innenfor mandatet fra departementet. Mandatet legger til grunn at forventet relativ volatilitet ikke skal overstige 1,25 prosentpoeng.

I 2025 arbeidet banken med strategien for 2026–2028, med ambisjon om at fondet skal være det ledende og mest respekterte store investeringsfondet i verden. Fondet er en stor eier i mange selskaper på Oslo Børs og i markeder verden over – se oljefondets største investeringer.

Valutareservene: bankens egne midler

Etter sentralbankloven § 3-2 bestemmer Norges Bank selv hvor store de offisielle valutareservene skal være og hvordan de skal plasseres. Reservene er delt inn i en aksjeportefølje, en renteportefølje og en petrobufferportefølje. Den strategiske aksjeandelen av den samlede aksje- og renteporteføljen er 20 prosent.

Renteporteføljens referanseindeks er en markedsverdivektet indeks av nominelle statsobligasjoner (løpetid 1 måned–10 år) fra Frankrike, Japan, Kina, Storbritannia, Tyskland og USA. Petrobufferporteføljen mottar valuta fra SDØE og overføringer fra Statens pensjonsfond utland, plasseres i kortsiktige renteinstrumenter og har ingen fastsatt referanseindeks.

Valutareservene omfatter bankens egne internasjonale reserver. Det gjør dem relevante også for kronekursen mot euro og dollar.

Resultat og overføring til statskassen

Norges Banks totalresultat var −26 milliarder kroner i 2025, mens overføringen til statskassen var 20 milliarder kroner.