Aksjesplitt: flere aksjer og lavere kurs – verdien er uendret

Nei, en aksjesplitt gjør deg ikke rikere. Ved en splitt forblir selskapets markedsverdi og verdien av hver aksjonærs investering uendret – du får bare flere aksjer til en lavere kurs per aksje. Det samme gjelder spleisen, som er det motsatte: færre aksjer til høyere kurs.

Hva er en aksjesplitt?

En aksjesplitt betyr at eksisterende aksjer deles opp i flere aksjer. Ved en splitt 1:2 byttes én aksje mot to nye, og den totale aksjekapitalen er uendret. Kursen per aksje halveres tilsvarende, slik at selskapets samlede markedsverdi er den samme etter splitten som før.

Splittforholdet kan variere. I perioden januar 2000 til og med august 2018 var 1:2 det hyppigst brukte splittforholdet på Oslo Børs, med 29 av totalt 86 splitter i perioden.

Hva er aksjespleis (omvendt splitt)?

En aksjespleis – også kalt omvendt splitt eller reverse split – er det motsatte av en splitt. Flere aksjer slås sammen til én, antall aksjer reduseres og pålydende økes, mens selskapets verdi forblir den samme.

Spleiser gjennomføres som regel etter kraftige kursfall. I samme periode 2000–2018 ble det gjennomført 115 aksjespleiser ved Oslo Børs, og 10:1 var det mest brukte spleisforholdet med 47 hendelser.

Regneeksempel: splitt 1:4

Anta at du eier 100 aksjer som du kjøpte for til sammen 60 000 kroner, altså 600 kroner per aksje. Selskapet gjennomfører en splitt 1:4, der én aksje byttes mot fire.

Etter splitten eier du 400 aksjer med inngangsverdi 150 kroner per aksje – det samme eksempelet Skatteetaten bruker i sin veiledning. Den samlede verdien er uendret. Mekanismen er den samme ved spleis, bare motsatt: ved en spleis 10:1 blir ti aksjer til én, og kursen per aksje skal i prinsippet tidoble seg.

Hvorfor gjør selskaper dette?

Vanlige begrunnelser for splitt er kursnivå (en lavere kurs gjør aksjen mer tilgjengelig for flere investorer), likviditet, ansatteprogrammer og troverdighet. Ingen av delene skaper verdier i seg selv – selskapets underliggende virksomhet er uendret.

Spleis har som regel en mer konkret begrunnelse. Euronext Oslo Børs’ regelverk krever at kursen ikke er lavere enn 1 krone. Har aksjen ligget under dette nivået i seks måneder, må styret sette i verk tiltak – og spleis er det vanligste tiltaket. I en dokumentanalyse av spleiser på Oslo Børs viste 70,8 prosent av selskapene i spleisgruppen til børsens forpliktelser om minstekurs som begrunnelse.

Eksempler fra Oslo Børs

Flere kjente selskaper har gjennomført spleiser etter kraftige kursfall. Tabellen under viser tre eksempler.

Norwegian-spleisen viser en viktig mekanisme: ved en spleis 100:1 trenger du minst 100 aksjer for å sitte igjen med én hel ny aksje. Aksjonærer med færre aksjer kan tape hele beholdningen, avhengig av hvordan forslaget til generalforsamlingen er utformet. Les mer om selskapet på Norwegian Air Shuttle.

Internasjonalt er splitt vanligere blant de største selskapene. Apple splittet aksjen 7:1 i juni 2014 og 4:1 i august 2020, og Alphabet gjennomførte en splitt i 2022 der kursen gikk fra 2 573 USD i starten av februar 2022 til 128 USD.

Slik gjennomføres splitt og spleis

Beslutningen fattes av generalforsamlingen, som er aksjeselskapets øverste organ, og krever flertall blant eierne. Splitt eller spleis krever i tillegg vedtektsendring og melding til Foretaksregisteret.

Børsen har egne regler for informasjon. Utstedere på Oslo Børs, Euronext Expand og Euronext Growth skal ved forslag eller beslutning om splitt eller spleis offentliggjøre en separat melding med nøkkeldatoer, inkludert ex-dato, record date (eierregisterdato) og eventuell utbetalingsdato. Aksjen kan tidligst handles eksklusive rettigheten to handelsdager etter at nøkkeldatoene er offentliggjort, og nøkkeldatoene kan ikke endres etter siste frist for offentliggjøring. Se egen forklaring av ex-dato for hvordan slike datoer fungerer generelt.

Børsen justerer kursene i systemene ved splitt og spleis for å unngå store hakk i grafene. Ensurge-spleisen 16. mars 2022 fremstår derfor bare som en liten hump i grafen, til tross for at antall aksjer ble redusert til en niendedel.

Hva skjer med skatten?

Skatteetaten legger til grunn at aksjenes skattemessige posisjoner videreføres ved splitt og spleis: inngangsverdi, skjermingsgrunnlag og anskaffelsestidspunkt fordeles på de nye aksjene. Ved en splitt i to aksjer må inngangsverdien per aksje deles på to.

Du realiserer altså ikke gevinst eller tap ved selve splitten eller spleisen – det skjer først når du selger aksjene. Se egen side om skatt på aksjer og om aksjesparekontoen.

Ved spleis kan du sitte igjen med brøkdeler

Ved en spleis kan aksjonærer sitte igjen med brøkdeler av aksjer. Har du for eksempel 1 234 aksjer og selskapet gjennomfører en 10:1-spleis, får du 123,4 nye aksjer. Hvordan brøkdelen løses – kontant utbetaling, avrunding eller noe annet – fremgår av forslaget til generalforsamlingen eller børsmeldingen. Det er derfor lurt å lese børsmeldingen på Newsweb nøye før en spleis gjennomføres.

Vanlige misforståelser

• «Splitten gjør meg rikere.» Nei. Markedsverdien og verdien av din investering er uendret – du får flere aksjer til lavere kurs.
• «Spleisen er godt nytt for aksjekursen.» Tvert imot. En eventstudie av 45 aksjespleiser på Oslo Børs fant en signifikant mindreavkastning på 3,16 prosent dagen før spleisen og 3,22 prosent dagen etter, med kumulativ mindreavkastning på 7,02 prosent de fem dagene rundt spleisen. 30 av 45 selskaper hadde kurs under én krone på spleistidspunktet.
• «Splitt gir alltid kursoppgang.» En eventstudie av Oslo Børs fant en statistisk signifikant unormal avkastning på 4 prosent på ex-datotidspunktet etter gjennomført splitt, men dette er historiske funn – ikke en garanti for fremtidige splitter.

Vil du forstå mer om grunnleggende mekanismer i aksjemarkedet, se oversikten over Børsskolen eller forklaringen av emisjoner, som i motsetning til splitt faktisk endrer selskapets kapitalbase.