Euronext Growth Oslo: opptak på 10 børsdager – men uten aksjesparekonto

Euronext Growth Oslo er en handelsplass for små og unge selskaper som ønsker å hente kapital i markedet, uten å gjennomgå en full børsnotering. Markedet åpnet i 2016 under navnet Merkur Market og fikk dagens navn i november 2020, i forbindelse med at Oslo Børs gikk over til handelssystemet Optiq. Det er den klart vanligste veien inn på børs for nye, små selskaper i Norge.

Hva er Euronext Growth?

Euronext Growth er en såkalt multilateral handelsfasilitet (MTF) – en handelsplass som ikke er et regulert marked. Det betyr at handelsplassen bare er underlagt Verdipapirhandelloven i begrenset grad, men reglene om innsidehandel gjelder fullt ut. Markedet er registrert som et vekstmarked for små og mellomstore bedrifter etter Verdipapirhandelloven § 9-31.

Forskjellen fra Oslo Børs’ hovedliste er vesentlig: Der hovedlisten er et regulert marked med strenge krav til prospekt, historikk og oppfølging, er Euronext Growth laget for selskaper som er for små, for unge eller for tidlig i utviklingen til å bære kostnadene ved en full notering. Det er heller ikke noe krav om at selskapet er et allmennaksjeselskap – markedet står åpent for andre selskapsformer, og også for store selskaper som ikke ønsker full notering.

Kravene for opptak

Opptakskravene er bevisst lave. Det er ingen prospektplikt knyttet til opptak – selskapet legger fram et forenklet opptaksdokument som Finanstilsynet ikke kontrollerer, med mindre selskapet samtidig gjør en emisjon rettet mot offentligheten som utløser prospektplikt.

Per 1. september 2026 gjelder blant annet disse kravene i regelboken for Euronext Growth Oslo:

I praksis betyr dette at et selskap med bare én revidert rapport kan komme inn på markedet. Aksjene må være fritt omsettelige, og selskapet må erklære at det har likvide midler til å drive videre i minst 12 måneder fra planlagt opptaksdato.

Slik foregår opptaket – og hvorfor det går raskt

Opptaksprosessen bygger på prosessene ved Oslo Børs’ regulerte markeder, men er betydelig forenklet, ifølge Euronexts notis om opptaksprosedyrer som trådte i kraft 1. august 2025. Euronext Growth antas å tilby den raskeste opptaksprosessen i Europa: normalt ti børsdager, mot cirka 45 børsdager for en noteringsprosess ved Oslo Børs og Euronext Expand.

For et lite vekstselskap er dette ofte selve poenget. En full børsnotering krever prospekt, rådgivere og lang forberedelsestid – kostnader som kan bli svært tunge relativt til selskapets størrelse. På Growth kan selskapet hente ny kapital raskere og billigere, og mange bruker markedet som et springbrett mot full notering senere.

Regneeksempel: spredningskravet

Anta et eksempelselskap som ønsker å ta 100 millioner aksjer opp til handel på Euronext Growth:

• Minst 15 % av aksjene – altså 15 millioner aksjer – må være spredt blant allmennheten.
• Aksjene må være spredt på minst 30 aksjeeiere, og hver av dem må eie aksjer til en verdi på minst 5 000 kroner. Ved en kurs på 2 kroner tilsvarer det minst 2 500 aksjer per eier.
• Kursen må antas å være minst 1 krone per aksje – eksemplet på 2 kroner oppfyller dette.

Er alle betingelsene oppfylt, kan selskapet søke om opptak, og prosessen kan være unnagjort på rundt ti børsdager.

Risikoen er høyere enn på hovedlisten

De lave kravene har en pris. Ifølge Finanstilsynets rapport om Euronext Growth har selskapene der typisk langt kortere historikk og mer begrenset virksomhet enn børsnoterte selskaper. Mange er nystartede med ingen eller svært lave driftsinntekter, og investeringer innebærer høyere risiko.

Beskyttelsen er også svakere på andre områder: Det er ikke krav til redegjørelse for corporate governance, og opptaksdokumentet kontrolleres ikke av Finanstilsynet. Innsidehandelsreglene gjelder derimot fullt ut – les mer om dem i innsidehandel og meldepliktig handel.

Eksempler på opptak og overganger

Euronext Growth har vært den dominerende opptakskanalen ved Oslo Børs. I 2020 ble det gjennomført totalt 59 opptaksprosesser: ti selskaper ble børsnotert på Oslo Børs (inkludert fem listeoverføringer), mens 49 selskaper ble tatt opp til handel på Euronext Growth. I samme år var det to listeoverføringer fra Euronext Growth til Oslo Børs.

Blant selskapene som ble tatt opp i andre halvår 2020, var Exact Therapeutics, Play Magnus, Skitude og Cyviz – alle med det statlige eierfondet Investinor som medeier. De fire selskapene ble samlet tilført cirka 700 millioner kroner i ny vekstkapital i forbindelse med opptakene.

Skattemessige forskjeller

Notering på Euronext Growth behandles skattemessig annerledes enn notering på Euronext Expand eller Oslo Børs. For selskapsinvestorers formuesskatt er det selskapets balanseførte verdier som er beregningsgrunnlag – ikke markedsverdien, som er tilfellet for aksjer på regulerte markeder. For private investorer er den viktigste forskjellen at Growth-aksjer ikke kan holdes på en aksjesparekonto.

Vanlige misforståelser

«Euronext Growth er det samme som Oslo Børs.» Nei – Growth er en MTF, ikke et regulert marked, med lavere krav og mer begrenset tilsyn. Selskapene «tas opp til handel», de børsnoteres ikke.

«Lavere krav betyr lavere risiko fordi flere kan notere seg.» Det er motsatt. Kombinasjonen av kort historikk, lite eller ingen driftsinntekter og ingen prospektkontroll gjør Growth-aksjer til et risikofylt segment der mange selskaper aldri når lønnsomhet.

«Alle Growth-selskaper er små.» Markedet er åpent også for store selskaper som ikke oppfyller kravene til, eller ikke ønsker, full notering på regulert marked.

Er du ny i aksjemarkedet, kan det være lurt å starte med grunnleggende om risiko i hva er en aksje eller aksjer for nybegynnere før du vurderer vekstbørsen.