Kort fortalt
- Oslo Børs eies av nederlandske Euronext N.V. siden juli 2019.
- Euronext vant budkampen mot Nasdaq med 158 kroner per aksje, verdsatt til 6,79 milliarder kroner.
- Euronext kontrollerte 97,7 prosent av aksjene i juni 2019.
- Handelssystemet ble byttet fra Millennium til Euronexts Optiq i november–desember 2020.
- Oslo Axess ble Euronext Expand, og Merkur Market ble Euronext Growth Oslo, med felles Euronext-regelverk fra 30. november 2020.
- Noterte aksjer på markedsplassene hadde samlet markedsverdi på 4 346 milliarder kroner i 2. kvartal 2026, ifølge SSB.
Oslo Børs eies i dag av det nederlandske børskonsernet Euronext N.V. Oppkjøpet ble gjennomført i juli 2019, etter en budkamp der også amerikanske Nasdaq la inn bud på børsen. Siden da har børsen fått nytt handelssystem, nye navn på flere markedsplasser og et regelverk som er felles med Euronexts øvrige markeder – men for deg som handler aksjer, er det meste ved selve handelen uendret.
Hvem eier Oslo Børs i dag?
Euronext N.V. ervervet i juli 2019 aksjene i Oslo Børs VPS Holding ASA, som på den tiden eide aksjene i Oslo Børs ASA, Fish Pool ASA og Verdipapirsentralen ASA. Både børsen og det norske verdipapirregisteret fulgte dermed med i det samme oppkjøpet.
Selskapet Oslo Børs ASA drifter i dag de to regulerte markedene Oslo Børs og Euronext Expand, samt den multilaterale handelsfasiliteten Euronext Growth Oslo. Selskapet eier også 97 prosent av aksjene i det regulerte markedet Fish Pool, opplyser Finanstilsynet i årsrapporten for 2024.
Verdipapirsentralen ASA (VPS), som bruker merkevarenavnet Euronext Securities Oslo, er også eid av Euronext. VPS driver verdipapirregisteret og det sentrale verdipapiroppgjørssystemet i Norge (VPO NOK) – det som sørger for at aksjene du kjøper blir registrert på kontoen din og oppgjort korrekt.
Salget i 2019 var ikke børsens første eierskifte. Oslo Børs ble privatisert i 2001, og etter fusjonen med Verdipapirsentralen i 2007 var børsen heleid av Oslo Børs VPS Holding. Tiden fram mot 2019 er dekket i artikkelen om Oslo Børs’ historie.
Budkampen i 2019: Euronext mot Nasdaq
14. januar 2019 fremsatte Euronext et kontantbud på samtlige utestående aksjer i Oslo Børs VPS, til sammen 6,24 milliarder kroner. 16 dager senere, 30. januar, svarte Nasdaq med et konkurrerende bud på 152 kroner per aksje – 770 millioner dollar, tilsvarende 6,54 milliarder kroner.
Budene ble hevet og matchet gjennom våren, og begge aktørene fikk godkjennelse fra norske myndigheter. Avgjørelsen falt 6. juni 2019, da DNB og KLP aksepterte Euronexts bud. Euronext kontrollerte deretter 97,7 prosent av aksjene i Oslo Børs VPS og varslet tvangsinnløsning av de gjenværende aksjene. Nasdaq hadde trukket seg ti dager tidligere, ifølge E24s dekning av budkampen.
| Dato | Hendelse | Bud (kroner per aksje) | Verdivurdering |
|---|---|---|---|
| 14. januar 2019 | Euronext fremsetter kontantbud på samtlige aksjer i Oslo Børs VPS | Ikke oppgitt | 6,24 milliarder kroner |
| 30. januar 2019 | Nasdaq annonserer konkurrerende bud | 152 | 770 mill. dollar / 6,54 milliarder kroner |
| 4. februar 2019 | Euronext har støtte fra aksjonærer med 50,5 prosent; styret i Oslo Børs VPS anbefaler ikke budet | – | – |
| 11. februar 2019 | Euronext hever budet | 158 | 6,79 milliarder kroner |
| 4. mars 2019 | Nasdaq matcher Euronexts bud | 158 | – |
| 8. april 2019 | Finanstilsynet godkjenner både Euronext og Nasdaq som eiere | – | – |
| 13. mai 2019 | Finansdepartementet godkjenner, med vilkår om erverv innen seks måneder | – | – |
| 27. mai 2019 | Nasdaq trekker seg fra budkampen | – | – |
| 6. juni 2019 | DN
Kilder
Osloanalyse forklarer og sammenstiller offentlig informasjon. Artikkelen er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Tall kan ha endret seg siden oppdateringsdatoen – sjekk alltid primærkilden. Ser du en feil? Skriv til info@osloanalyse.net, så retter vi og noterer det på rettelsessiden.  Emil Jonas GundersenEmil Jonas Gundersen skriver og redigerer Osloanalyse. Selskapsprofilene, utbytteoversiktene og forklaringene bygger på selskapenes egne rapporter, børsmeldinger og åpne data fra Norges Bank, NBIM og SSB. |