Oslo Børs’ historie: fra valuta og veksler i 1819 til 361 noterte selskaper under Euronext

Oslo Børs åpnet i Christiania 15. april 1819, etter at børsen var opprettet ved lov av 8. september 1818. De første tiårene handlet børsen mest om valuta og veksler – aksjer kom først inn i bildet i 1881. Siden da har børsen overlevd krakk, verdenskrig, digitalisering og et oppkjøp fra Euronext i 2019.

Milepæler fra 1818 til i dag

Opprettelsen i 1818: valuta og veksler

Børsen i Christiania ble opprettet ved lov av 8. september 1818 og åpnet dørene 15. april 1819, ifølge SNL. Ved åpningen var det tre meglere og 234 børspliktige kjøpmenn. Børsens viktigste oppgaver var valutaomsetning og kjøp og salg av veksler – ikke aksjer.

De første årene holdt børsen til i leide lokaler i Treschowgården, dagens Fred. Olsen-gård i Fred. Olsens gate 2. Børsbygningen i Tollbugata kom altså senere.

Børsbygningen i Tollbugata

Børsbygningen i Tollbugata 2 ble tegnet av Christian Heinrich Grosch og oppført i årene 1826–1828, i den daværende byparken Grønningen – i dag Børshagen. Bygningen er i streng empirestil med doriske søyler, og var Norges første monumentalbygg etter 1814.

Bygningen ble utvidet 1909–1910 med to sidefløyer og en sørfløy, etter tegninger av Carl Michalsen. Merkur-statuen ble oppsatt i 1911, og Gerhard Munthes veggmalerier «Handelen» og «Sjøfarten» kom i 1912, ifølge Oslo Byleksikon.

Fondsbørsen og Kristianiakrakket i 1899

Fondsbørsen ble etablert i 1880, og verdipapirnoteringen startet i 1881 med 13 obligasjoner og 23 aksjer notert. Blant de noterte var Norges Bank, jernbaneselskaper, banker og forsikringsselskaper.

Kristianiakrakket begynte 11. juni 1899, med utgangspunkt i Christian Christophersens konkurs i firmaet Chr. Christophersen & Co. Firmaet hadde total gjeld på 14 millioner kroner – tilsvarende 20 prosent av statens årlige utgifter. Ettervirkningene var merkbare: antall byggemeldinger i Kristiania falt fra 1 756 i 1898 til 764 i 1900.

Krig, ny børslov og varenoteringens slutt

En ny børslov av 1931 avløste loven fra 1818. Ved invasjonen 9. april 1940 ble fondsbørsen stengt, og den åpnet først halvannen måned senere med nye restriksjoner.

Børsens opprinnelige funksjoner ble gradvis avviklet. Fra midten av 1970-årene ble det ikke lenger notert varepriser over børs. Og 31. august 1991 opphørte den siste av de opprinnelige funksjonene – noteringen av valuta. Norges Bank har siden forestått valutakursstillelse. Du kan lese mer om valutamarkedet i dag på siden om kronekursen.

1980-tallet: vekst, krakk og elektronisk handel

I 1980 var det 93 noterte selskaper på Oslo Børs, med en total markedsverdi på 16,5 milliarder kroner. Børsen var fortsatt en liten institusjon i verdensmålestokk.

Den 20. oktober 1987 kom det største kursfallet i børsens historie, da totalindeksen falt 19 prosent på én dag. Fallet kom i kjølvannet av de internasjonale turbulensene samme måned.

I 1988 innførte Oslo Børs et elektronisk handelssystem, og den gamle auksjonsmodellen ble avviklet. Dette muliggjorde kontinuerlig og desentralisert handel. Samme år ble en ny børssal innredet ved glassoverbygging av gårdshagen. Børsloven av 17. juni 1988 avløste loven fra 1931 og ble satt i kraft 21. desember 1988.

1990-årene: topp, fusjoner og ASTS

I 1990 nådde børsens totalindeks en historisk topp på 666,35 poeng. Derivatmarkedet åpnet i mai 1990.

1. januar 1991 ble Bergen Børs og Trondheim Børs slått sammen med Oslo Børs, og fra 1991 var Oslo Børs eneste børs i Norge.

Med innføringen av det elektroniske handelssystemet ASTS i 1999 flyttet meglerne ut av børsbygningen. Den fysiske tilstedeværelsen som hadde preget børsen i 180 år, opphørte dermed.

2001–2009: aksjeselskap, VPS-fusjon og finanskrisen

I mai 2001 ble Oslo Børs omdannet fra selvfinansierende stiftelse til privat aksjeselskap, 182 år etter åpningen. Demutualiseringen la grunnlaget for senere eierskifter.

Antall noterte selskaper økte fra 93 i 1980 til 253 i 2006. Etter fusjonen med Verdipapirsentralen (VPS) i 2007 ble Oslo Børs heleid av Oslo Børs VPS Holding.

Det største årlige kursfallet siden 1980 kom i 2009, da kursene falt med til sammen 51 prosent i kjølvannet av finanskrisen. Les mer om børskrakk hos SNL.

2019–i dag: Euronext-epoken

I 2019 ble Oslo Børs kjøpt opp av den europeiske verdipapirbørsen Euronext, etter en budkrig med Nasdaq. Oppkjøpet ble gjennomført høsten 2019. Se egen side om hvem som eier børsen og hva som endret seg.

Under koronapandemien i 2020 falt Oslo Børs med ni prosent på det meste. I november 2020 opphørte handel på Oslo Børs’ egne plattformer, og all aksje- og derivathandel ble overført til Euronexts systemer.

I dag tilbyr Euronext Oslo Børs notering og handel på fire markedsplasser: hovedlisten Euronext Oslo Børs, Euronext Expand Oslo, Euronext Growth Oslo og Nordic ABM. Ved utgangen av 2024 var det 361 selskaper tilknyttet børsen, med en samlet markedsverdi på 3 700 milliarder kroner.

Vil du forstå hvordan børsen fungerer i dag, er oversikten over Oslo Børs et godt utgangspunkt. Du kan også lese om hovedindeksen OSEBX eller om slik foregår en børsnotering.