Shorte aksjer: slik fungerer shortsalg – med ubegrenset taprisiko

Shortsalg er salg av en aksje eller et gjeldsinstrument som selgeren ikke eier på det tidspunktet salgsavtalen inngås, ifølge Finanstilsynets definisjon. Selgeren låner typisk aksjene, selger dem i markedet og kjøper dem tilbake senere. Faller kursen i mellomtiden, blir det gevinst; stiger den, blir det tap.

Shortsalg er altså en måte å tjene på fallende kurser – det motsatte av et vanlig aksjekjøp, der du tjener når kursen stiger. Mekanismen brukes av profesjonelle investorer, hedgefond og private tradere, men risikoprofilen skiller seg fundamentalt fra vanlig aksjehandel.

Slik går shortsalget praktisk for seg

Prosessen kan deles opp i fire steg:

1. Du låner aksjene fra en utlåner – som regel et fond, en pensjonskasse eller en megler som sitter på en stor post.
2. Du selger de lånte aksjene i markedet til dagens kurs.
3. Du venter, og kjøper senere tilbake samme antall aksjer.
4. Du leverer aksjene tilbake til utlåneren.

Resultatet er differansen mellom salgskursen og tilbakekjøpskursen, minus lånerente og kurtasje. Du betaler daglig lånerente til utlåneren så lenge posisjonen står åpen, ifølge Listr.

Hos Nordnet shorter man ved å legge en vanlig salgsordre i en aksje man ikke eier; Nordnet låner aksjen, og posisjonen lukkes med en kjøpsordre. Shorthandel krever 15–100 % egenkapital i sikkerhet, og pengene fra shortsalget låses ved en negativ belåningsverdi – for eksempel 115 % av markedsverdien ved 15 % sikkerhetskrav, opplyser Nordnet.

Regneeksempel (forenklet)

Anta at du shorter 10 aksjer til 100 kroner stykket. Salget gir deg 1 000 kroner.

Faller kursen til 70 kroner, kjøper du tilbake aksjene for 700 kroner. Gevinsten er 300 kroner, minus lånekostnader. Dette tilsvarer eksemplet hos Penger.org.

Stiger kursen til 150 kroner, kjøper du tilbake for 1 500 kroner. Tapet er 500 kroner, minus lånekostnader.

Et større eksempel fra IG Academy: Selger du 100 aksjer short til 100 kroner, er maksimal gevinst 10 000 kroner – det skjer hvis kursen faller til null. Stiger kursen til 400 kroner, blir tapet 30 000 kroner, og det kan øke uten begrensning.

Risikoen er i prinsippet ubegrenset

Dette er den viktigste forskjellen fra vanlig aksjekjøp. Kjøper du en aksje, er maksimalt tap det investerte beløpet – kursen kan ikke falle under null. Ved shortsalg er risikoen i prinsippet ubegrenset, siden en aksje teoretisk kan stige uendelig. Du kan altså tape mer enn den opprinnelige investeringen.

Det finnes i tillegg flere mekanismer som kan tvinge frem tap:

• Stiger aksjen, må shorteren stille mer sikkerhet. Klarer man ikke det, tvangsdekkes posisjonen til den kursen som gjelder da.
• Utlåneren kan kreve aksjene tilbake når som helst, for eksempel fordi de selv skal selge eller stemme på generalforsamlingen. Shorteren må da kjøpe tilbake uansett kurs.

Short squeeze: når tvang driver kursen opp

En short squeeze oppstår når mange har shortet samme aksje og kursen plutselig stiger. Shortselgerne må da kjøpe tilbake samtidig, noe som presser kursen ytterligere opp og utløser flere innkallinger og mer tvangsdekning. Drivkraften er tvang, ikke endret syn på selskapet – kursen kan stige kraftig selv uten nye positive nyheter, rett og slett fordi shortere må ut av posisjonene sine. Squeeze-episoder i enkeltaksjer er derfor ofte svært volatile.

Reglene i Norge: dekningskrav og forbud mot udekket shortsalg

Udekket shortsalg – det vil si salg uten sikret tilgang til aksjene – er forbudt i Norge. Salg er bare tillatt dersom selgeren på avtaletidspunktet har tilgang til instrumentene slik at rettidig levering er sikret, for eksempel ved innlån. Dette dekningskravet er fastslått i verdipapirhandelloven § 3-14, og endringene trådte i kraft 1. juli 2010.

Den europeiske shortsalgforordningen (SSR, EU 2012/236) ble vedtatt 14. mars 2012 og trådte i kraft i medlemslandene 1. november 2012. I Norge er den gjennomført i verdipapirhandelloven § 3-5.

Verdipapirhandelloven § 17-5 gir Finanstilsynet hjemmel til å midlertidig forby shortsalg, herunder derivatkontrakter som innebærer shortposisjoner, under visse markedsforhold. Forsettlige eller uaktsomme overtredelser av shortsalgreglene kan straffes etter verdipapirhandelloven § 21-15 (4) nr. 2, med bøter eller fengsel inntil 1 år. Finanstilsynet fatter også vedtak om overtredelsesgebyr for udekket shortsalg og manglende eller forsinket rapportering.

Rapportering til Finanstilsynet og det offentlige registeret

Store shortposisjoner er ikke private. Netto shortposisjoner i aksjer lik eller over 0,1 % av utstedt aksjekapital skal rapporteres til Finanstilsynet innen kl. 15:30 neste handelsdag. Tidspunktet for posisjonsberegningen er midnatt hver handelsdag. Endringer lik eller over 0,1 % opp eller ned skal også rapporteres.

Posisjoner lik eller over 0,5 % av utstedt aksjekapital i aksjer notert på regulert marked (Oslo Børs, Oslo Axess) eller mangfoldighandelsplass (Euronext Growth) skal offentliggjøres. Posisjoner under 0,5 % rapporteres, men er kun tilgjengelige for Finanstilsynet og ESMA. Registeret oppdateres ca. kl. 15:30 hver handelsdag.

Rapporteringskravene gjelder uavhengig av om posisjonsholder er bosatt eller etablert i Norge, EU eller i tredjeland. Rapporteringsplikten omfatter også posisjoner skapt gjennom andre instrumenter enn aksjer, for eksempel derivater.

Vanlige misforståelser om shortsalg

«Shortere kan selge aksjer de ikke har»

Det stemmer ikke i Norge. Udekket shortsalg er forbudt – selgeren må ha tilgang til instrumentene på avtaletidspunktet, som regel gjennom innlån. Shorteren selger altså reelle, utlånte aksjer.

«Shortsalg er det motsatte av å kjøpe, med samme risiko»

Risikoprofilen er asymmetrisk. Ved kjøp er maksimalt tap det investerte beløpet. Ved shortsalg er maksimal gevinst begrenset (kursen kan ikke falle under null), mens tapet i prinsippet er ubegrenset.

«Shortere ønsker bare at selskaper skal gå dårlig»

Shortsalg er primært en måte å tjene på fallende kurser eller sikre en annen posisjon på. Shortere offentliggjør posisjonene sine over 0,5 %, og markedet kan selv vurdere argumentene. Shortsalg bidrar også til at negative informasjon kommer frem i prisen, noe som er en av grunnene til at det er lovlig og regulert, ikke forbudt.

«Kursstigning etter shorting betyr at selskapet har lykket»

Ikke nødvendigvis. I en short squeeze stiger kursen fordi shortere må kjøpe tilbake under tvang – drivkraften er tvang, ikke endret syn på selskapet.

Vil du først repetere grunnleggende aksjekunnskap, kan du lese om hva en aksje er eller aksjer for nybegynnere. Se også oversikten over ordretyper hvis du er usikker på hvordan ordrer fungerer, og opsjoner og warranter for andre måter å posisjonere seg mot fallende kurser på. Flere begreper finner du i børsordboken, og alle forklaringssider finner du i Børsskolen.