Teknisk analyse: hva forskningen sier om glidende snitt, støtte og motstand

Teknisk analyse er analyse av historiske aksjekurser som utføres for å predikere fremtidig utvikling av aksjekursen. I praksis betyr det at du ser på kurven alene – ikke på selskapets regnskap, inntjening eller nyheter – og leter etter mønstre som kan si noe om hvor kursen går videre. Metoden står i motsetning til fundamental analyse, som vurderer selskapets underliggende verdi.

Verktøyet er utbredt blant tradere, men forskningen på hvor godt det fungerer, er blandet. Her er en gjennomgang av de viktigste begrepene, hvordan signalene regnes ut, og hva studiene faktisk viser.

Trend: kursens retning over tid

En trend beskrives ofte som kursens gjennomsnitts- eller medianverdi over en gitt periode. Vanlige tidsvinduer er kort sikt (5–20 dager), mellomlang sikt (30–50 dager) og lang sikt (typisk 200 dager).

For at et brudd gjennom en trendlinje skal regnes som en trendendring, kreves normalt et brudd på minst 3 prosent, eller et brudd som holder seg over flere dager. Et enkelt dagsutslag skal altså ikke tolkes som et signal i seg selv.

Støtte og motstand

Støtte er et kursnivå der investorene anser aksjen som billig, og der prisen tidligere har vendt opp. Motstand er det motsatte: et nivå der investorene synes aksjen er dyr, og der prisen tidligere har vendt ned. Støtte hindrer større avvik under trenden, mens motstand hindrer større avvik over trenden.

Logikken er at kursen «sperrer» mot disse nivåene, og at den enten vil vende eller bryte gjennom. Investtechs forskning fra Norden tyder på at det er bruddene som er interessante – ikke selve testen av nivået (mer om det nedenfor).

Glidende snitt, gyllent kryss og dødskryss

Glidende snitt er en av de eldste og mest brukte indikatorene i teknisk analyse. De viser gjennomsnittskursen over et gitt antall dager, for eksempel 50 eller 200 dager, og glatter dermed ut dag-til-dag-støyen.

To kjente signaler bygger på kombinasjonen av 50 og 200 dagers snitt:

• Gyllent kryss: 50 dagers glidende snitt krysser opp gjennom 200 dagers. Tolkningen er at kursen over kortere periode har steget mer enn over lengre periode, noe som indikerer økende optimisme.
• Dødskryss: 50 dagers snitt krysser ned gjennom 200 dagers – tolket som et salgssignal.

Regneeksempel (forenklet)

Anta at 50 dagers glidende snitt for en aksje ligger på 98,80 kroner og 200 dagers snitt på 99,00 kroner. Dagen etter ligger 50 dagers snitt på 99,20 kroner – altså over 200 dagers snitt. Et gyllent kryss er dannet.

RSI og relativ styrkeanalyse

RSI (Relative Strength Index) er en momentindikator som skal indikere om et verdipapir er overkjøpt eller oversolgt. Indikatoren ble introdusert i 1978 og er fortsatt blant de mest brukte verktøyene i teknisk analyse.

Et beslektet mål er RSA (relativ styrkeanalyse), som analyserer kursutviklingen over et gitt tidsintervall, for eksempel 14 eller 20 dager. RSA-verdien 100 betyr at aksjen har steget alle dagene i intervallet, mens 0 betyr at den har falt alle dagene. Ifølge denne metoden tyder RSA over 80 på overkjøpt, og under 20 på undersolgt.

Hva sier forskningen?

Investtech har gjennomført flere studier av tekniske signaler i de nordiske markedene, med støtte fra Norges forskningsråd. Studiene måler kursutviklingen de påfølgende 66 dagene etter et signal, og sammenligner med en referanseindeks. Resultatene varierer mye mellom signaler.

Glidende snitt i Norden 2008–2020

Studien (Taugbøl, Linløkken og Tyvand) analyserte signaler fra glidende snitt for børsnoterte selskaper i Norden i perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2020. Etter kjøpssignal fra gyllent kryss steg nordiske aksjer i snitt 4,56 prosent etter 66 dager, mot 3,06 prosent for referanseindeksen – en meravkastning på 1,50 prosentpoeng, med en T-verdi på 3,6 som indikerer moderat statistisk signifikans.

Var begge snittene stigende ved det gylne krysset, var oppgangen 5,44 prosent og meravkastningen 2,54 prosentpoeng, med T-verdi 4,1 – god statistisk signifikans. Men gyllent kryss hadde ingen signalverdi når det langsiktige snittet var fallende.

Dødskryss-salgssignaler ga altså en meravkastning på -0,05 prosentpoeng – ingen prediksjonskraft, ifølge studien. Og når selve aksjekursen kryser 200 dagers glidende snitt, fant Investtech ingen signalverdi i det hele tatt.

Test av støtte og motstand 2021–2023

En nyere Investtech-test av støtte- og motstandsnivåer i Norden bygde på 19 344 kjøpssignaler og 20 160 salgssignaler. Resultatene var negative for begge signalene: Etter 66 dager falt aksjer med teoretiske kjøpssignaler (test av støtte) i snitt 0,6 prosent, mens referanseindeksen steg 1,8 prosent – en mindreavkastning på 2,4 prosentpoeng. Aksjer med teoretiske salgssignaler (test av motstand) falt 0,6 prosent mot 1,5 prosent oppgang for indeksen – mindreavkastning 2,1 prosentpoeng.

I referanseperioden 2008–2020 var avkastningsdifferansen mellom kjøps- og salgssignaler -1,1 prosentpoeng – det samme som i 2021–2023. Investtech konkluderer med at man bør avvente handel ved test av støtte og motstand, og heller handle ved brudd på slike nivåer.

Anbefalinger og selskapsstørrelse

En studie av Investtechs daglige anbefalinger i det norske markedet i perioden 2000–2020 fant risikojustert meravkastning (justert for risikofri rente og kurtasje) på 3,39 prosent etter én måned og 2,67 prosent etter tre måneder, men ingen signifikant meravkastning etter seks måneder. Forskningen viser også at både kjøps- og salgssignaler slo bedre til for småselskaper enn for storselskaper.

Kritikken: effisiente markeder og tilfeldige kurser

Den tyngste kritikken av teknisk analyse kommer fra markedseffektivitet. Det meste av forskningen viser at markedet er effisient i svak form – altså at historiske kursmønstre allerede er innpriset og ikke gir fortrinn. Dette utfordrer selve grunnlaget for metoden.

Random walk-teorien hevder at aksjekurser i stor grad er tilfeldige og uprediktbare, og at historiske kursmønstre ikke har prediktiv verdi. Investtech fant heller ingen relevante studier som med vitenskapelige metoder anbefaler glidende snitt i en handelsstrategi for å gi meravkastning.

En annen innvending er at teknisk analyse i noen tilfeller kan fungere bare fordi den utgjør en selvoppfyllende profeti: Tradere som forventer en bevegelse handler, presser kursen i forventet retning, og andre tradere følger etter. Et eksempel er tradere som plasserer stop-loss under 200 dagers glidende gjennomsnitt – se mer om dette i forklaringen av ordretyper og stop loss.

Vanlige misforståelser

«Alle signaler er like gode.» Det stemmer ikke. Investtechs studier viser stor spredning: gyllent kryss ga meravkastning i Norden 2008–2020, mens dødskryss og kryss av 200 dagers snitt ikke ga noen som helst prediksjonskraft.

«Et signal gjelder for alltid.» Effekten ser ut til å være kortvarig. Studien av Investtechs anbefalinger 2000–2020 fant meravkastning etter én og tre måneder, men ingen signifikant meravkastning etter seks måneder.

«Det trengs ikke testing.» Backtesting av teknisk analyse er avgjørende. De fleste tradere vet ikke om det de trader faktisk fungerer, og ender med et tapsgivende tradingsystem.

«Teknisk analyse erstatter fundamental analyse.» Metodene svarer på ulike spørsmål – kursmønstre versus selskapets verdi. Mange bruker teknisk analyse til timing og fundamental analyse til valg av aksjer. For nybegynnere er det verdt å starte med grunnleggende forståelse av aksjer og gjerne indeksfond før man handler på signaler. Du kan lese mer om kurser og tall i oversikten over aksjekurser på Oslo Børs.