Gruveaksjer på Oslo Børs: Hydro dominerer, men kraftprisen styrer alle resultatene

Gruve- og materialesektoren på Oslo Børs består av selskaper som utvinner mineraler, smelter metaller eller bearbeider råmaterialer til industrielle produkter. De største og mest kjente er Norsk Hydro (aluminium), Elkem (silisium), Rana Gruber (jernmalm), Nordic Mining (rutil), Norske Skog (papir) og Borregaard (biokjemikalier). Felles for de fleste er at inntektene styres av råvarepriser verden over, mens kostnadene i stor grad styres av kraftpriser i Nord-Europa.

Fra gruvedrift til prosessindustri

Sektoren spenner vidt. I den ene enden finner du rene gruveselskaper som Rana Gruber, som bryter jernmalm i Storforshei i Nordland og selger konsentratet videre. I den andre enden ligger prosessindustri som Hydro og Elkem, som kjøper eller bryter råvarer og smelter dem til aluminium og silisium i energikrevende ovner.

Imellom ligger materialprodusenter som Borregaard, som lager biokjemikalier og biomaterialer fra trevirke, og Norske Skog, som produserer avis- og magasinpapir. Fellesnevneren er at produktene er standardiserte råvarer eller halvfabrikata, der prisen settes i globale markeder – ikke av selskapet selv.

Norge solgte mineraler for 14 249 millioner kroner i 2023, ifølge Direktoratet for mineralforvaltning. Metallisk malm ble solgt for 3 329 millioner kroner samme år, en prisjustert økning på 10,6 prosent – femte året på rad med økning.

Slik tjener selskapene penger

Lønnsomheten i denne sektoren er i bunn og grunn et spørsmål om avstanden mellom to tall: prisen selskapet får for produktet, og kostnaden ved å produsere det. For metallprodusentene er strøm den største enkeltkostnaden, etterfulgt av råvarer som bauksitt, kvarts og koks.

For et aluminiumsverk betyr det at resultatet faller når kraftprisen stiger raskere enn aluminiumsprisen. Derfor er langsiktige kraftkontrakter (PPA-er) blitt et strategisk våpen. Hydro har hittil i 2026 sikret tre nye kraftkontrakter på til sammen 14 TWh for de norske aluminiumsverkene, ifølge selskapets rapport for første kvartal 2026.

Eviny-avtalen, som ble kunngjort tidlig i juli 2026, betyr at Hydro har dekket 85 prosent av sitt samlede kraftbehov i Norge i 2030-årene. Elkem, som bruker 3,5 TWh kraft årlig i Norge, inngikk 2. juni 2026 en syvårig avtale med Statkraft på totalt 1 534 GWh for Bjølvefossen-verket på Vestlandet, ifølge selskapet selv.

Nøkkeltall fra de største selskapene

Norsk Hydro

Hydro er sektorens klart største selskap, med en markedsverdi på 18,5 milliarder kroner per 2. oktober 2026. I andre kvartal 2026 leverte selskapet justert EBITDA på 8 923 millioner kroner, opp fra 7 790 millioner i samme kvartal året før. Justert resultat per aksje økte fra 1,70 til 2,20 kroner, og fri kontantstrøm var 4 milliarder kroner.

Hydros realiserte all-in metallpriser økte med 14 prosent fra første til andre kvartal 2026, mens de gjennomsnittlige nordiske kraftprisene gikk ned fra forrige kvartal – men opp fra samme kvartal i fjor. Selskapet kunngjorde 1. juli 2026 oppstart av 75 000 tonn aluminiumskapasitet ved Slovalco i Slovakia.

Elkem

Elkem produserer silisium og ferrosilisium, med blant annet anlegget Elkem Rana i Mo i Rana (etablert 1989). Der produseres omkring 80 000 tonn ferrosilisium og rundt 15 000 tonn Microsilica årlig, med 165 ansatte. Over 95 prosent eksporteres, hovedsakelig til Europa. Elkem ASA hadde driftsinntekter på 8,46 milliarder kroner og årsresultat på 2,90 milliarder kroner i 2025, mot 9,71 og 2,32 milliarder i 2024, ifølge Regnskapsbasen.

Selskapet driver også kvartsittgruven i Tana, som har vært i drift siden 1983 med en produksjonskapasitet på rundt én million tonn årlig. I 2026 ble Elkem enig med reinbeitedistrikt 7 (Rákkonjárga) om utvidelse av gruven, noe som kan gi en reserveøkning tilsvarende om lag 15 års utvinning.

Rana Gruber

Rana Gruber bryter jernmalm og produserer konsentrat, med rundt 370 ansatte og en årlig kapasitet på 1,8 millioner tonn. Selskapet ble notert på Euronext Growth i 2021 og på Oslo Børs i 2022. I 2024 nådde produksjonen historisk høye 1 848 000 tonn, med kontantkostnader redusert til 46 USD per tonn – under målet på USD 50–55, ifølge selskapets melding.

I fjerde kvartal 2024 var totale inntekter 443,2 millioner kroner, ned fra 620,2 millioner året før. Nettoresultatet ble 57 millioner kroner. Styret besluttet utbytte på 1,80 kroner per aksje (66,7 millioner kroner totalt) – det sekstende kvartalet på rad med utbytte. Se egen forklaring av hvordan utbytte fungerer hvis du er ny på slike vedtak.

Nordic Mining

Nordic Mining driver Engebø-prosjektet ved fjorden i Sunnfjord, der selskapet har utvinningsrettigheter til rutil (titandioksid) og granat. Per høsten 2025 er prosjektet i oppramping mot full produksjon, med 110 ansatte. Planen er en årlig produksjon på 1,5 millioner tonn malm, som gir omtrent 250 000 tonn rutil- og granatkonsentrat. Rutil brukes blant annet i pigmentproduksjon.

Borregaard og Norske Skog

Borregaard produserer biokjemikalier og biomaterialer fra trevirke, fordelt på tre segmenter: BioSolutions, Biomaterials og Fine Chemicals. Produktene er designet for å erstatte oljebaserte alternativer. Aksjekursen var 157,60 kroner per 28. august 2026, ned 19,96 prosent hittil i år.

Norske Skog produserer avis- og magasinpapir og har vært gjennom omfattende restrukturering de siste årene. Kursen var 32,70 kroner per 2. oktober 2026, med en markedsverdi på 289,3 millioner kroner.

Oversikt: selskapene i sektoren

Kurstallene er per 2. oktober 2026, Borregaard per 28. august 2026, ifølge Capitalize og Saxo. Se også oversikten over aksjekurser på Oslo Børs for oppdaterte tall.

Syklisk sektor med store prissvingninger

Dette er en av de mest sykliske sektorene på børsen. Etterspørselen etter metaller følger den globale konjunktursyklusen: byggeaktivitet, bilproduksjon og infrastrukturinvesteringer. Når verdensøkonomien trekker seg sammen, faller råvareprisene raskt – og fallende priser treffer resultatene direkte fordi kostnadsbasen er fast.

Prissvingningene kan være store. Platts aluminaindeks (PAX) nådde rekordhøye 805 USD per tonn tidlig i desember 2024, og ble korrigert ned til 672 USD per tonn innen utgangen av kvartalet, ifølge Hydro. Slike svingninger gjør at kvartalsresultatene kan variere betydelig selv når driften er uendret.

For gruveselskapene kommer i tillegg geologisk usikkerhet: innholdet i malmen, utvinningskostnader og reservene varierer fra år til år. Rana Grubers inntektsfall fra 620,2 til 443,2 millioner kroner mellom fjerde kvartal 2023 og 2024 viser hvor raskt det kan snu, selv med rekordproduksjon.

Fem risikoer: kraft, råvarer, krone, regulering og karbon

• Kraftpris: Strøm er den største kostnadsposten for smelteverk. Høye nordiske kraftpriser presser marginene når metallprisene ikke følger med.
• Råvarepriser: Aluminium, jernmalm, silisium og papir prises globalt. Kursene i sektoren svinger mye mer enn børsen som helhet.
• Kronekurs: Selskapene selger i dollar eller euro og betaler kostnader i kroner. En sterk krone reduserer inntektene. Les mer om kronekursen og hva som styrer den.
• Regulering: Gruvedrift krever konsesjon og utvinningstillatelse fra myndighetene. Elkems avtale med reinbeitedistriktet i Tana viser at også sameinteresser må forhandles inn.
• Karbonkostnader: EU-utsliktskvoter og karbonpriser treffer energikrevende industri, selv om norsk produksjon i stor grad er fornybar.

Hvorfor kraftprisene betyr så mye

Norge har en fordel som få andre land: nesten all strøm kommer fra vannkraft, og prisene i sonene NO2 og NO3 har historisk ligget under kontinentale nivåer. Det er hele grunnlaget for at både Hydro og Elkem har plassert smelteverk her.

Men kraftmarkedene i Norden og på kontinentet er koblet sammen via kabler. Når prisene stiger i Tyskland, trekker det opp prisene i Sør-Norge. Derfor låser både Hydro og Elkem nå inn store volumer gjennom tiårslange kontrakter – Hydro har dekket 85 prosent av kraftbehovet i Norge for 2030-årene. Dette reduserer usikkerheten, men fjerner den ikke: kontraktene starter først mot slutten av tiåret, og fram til da er verkene eksponert mot spotmarkedet.

Sammenhengen mellom renter, kraftpriser og råvarepriser er et gjennomgående tema for hele sektoren. Se oversikten over styringsrenten for bakgrunnen for makrobildet.

Grønn omstilling som konkurransefortrinn

Etter hvert som industrien i Europa må kutte utslipp, kan lavkarbonproduksjon bli et prisfortrinn snarere enn et kostnadspunkt. Hydros aluminium fra Norge, med et karbonavtrykk om lag 75 prosent under det globale gjennomsnittet, og Elkem Ranas pilotanlegg for karbonfangst fra 2023, med 95 prosent fangstrate, er eksempler på hvordan selskapene posisjonerer seg.

Om dette faktisk gir høyere priser i markedet, gjenstår å se. Men for selskaper som konkurrerer med kullbasert produksjon i Asia, er utslippsregnskapet i ferd med å bli en del av kundenes innkjøpskriterier.

Sektoren er med andre ord ingen stille investering. Den krever at du følger med på råvarepriser, kraftmarkeder og konjunkturer. Se også oversiktene over alle sektorene på Oslo Børs og selskapsprofilene for mer detaljer om hvert enkelt selskap, eller grundig analyse av selskaper hvis du vil sette deg inn i regnskapstallene selv.