Lakseaksjer på Oslo Børs: 15 oppdrettsselskaper sammenlignet

Lakseaksjer er aksjer i selskaper som produserer laks og annen sjømat, og sektoren er en av de største på Oslo Børs. Det finnes i alt 15 selskaper på børsen som driver oppdrett av laks, hvorav seks er landbaserte anlegg. De fem største er Mowi, SalMar, Lerøy Seafood, Grieg Seafood og Bakkafrost (per 4. april 2025).

Lønnsomheten styres i hovedsak av tre faktorer: lakseprisen, kostnadene per kilo og hvor mye fisk selskapet får slaktet. I 2026 ventes betydelig bedre resultater enn i 2025, ifølge Pareto Securities’ sektorrapport fra februar 2026, med et prisanslag på rundt 82 kroner per kilo laks.

Hvordan tjener lakseselskapene penger?

Et oppdrettsselskap tjener penger på forskjellen mellom det fisken selges for og kostnadene ved å produsere den. Produksjonssyklusen går fra rogn og smolt, via 12–18 måneder i sjø, til slakting og salg. Volumet måles ofte i GWT (gutted weight tonnes) – vekt av sløyd og hodekappet fisk.

Kapasiteten begrenses av konsesjoner, som måles i MTB (maksimalt tillatt biomasse) – den øvre grensen for hvor mye fiskebiomasse en lokalitet kan inneholde på et gitt tidspunkt. MTB fungerer derfor som mål på produksjonskapasitet i norsk havbruk, og det er strengt regulert hvor mye hver konsesjon kan produsere.

De største selskapene har i tillegg verdikjeder med foredling, salg og distribusjon, som gjerne gir lavere marginer enn selve oppdrettet, men jevnere inntjening. Flere selskaper har også annen sjømatvirksomhet, som hvitfiskfangst (Lerøy og Austevoll) eller pelagisk fiske (Austevoll).

Lakseprisen: den viktigste enkeltfaktoren

Lakseprisen svinger kraftig, og den er ofte hele forskjellen mellom et godt og et dårlig kvartal. I 2023 økte den gjennomsnittlige salgsprisen per kilo solgt laks med 8,7 prosent til 69,22 kroner, fra 63,69 kroner i 2022, ifølge Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse. I 2024 var den gjennomsnittlige salgsprisen 66,63 kroner per kilo.

Den vektede gjennomsnittsprisen for fersk atlantisk laks økte med 13 prosent til 93 kroner per kilo i 2023, med prisvolatilitet på rundt 80 prosent mellom laveste og høyeste punkt i løpet av året. Laks over 7 kilo nådde en topp på 140 kroner per kilo.

Prisen drives av tilbud og etterspørsel. I Q1 2026 sank lakseprisen som følge av svært høy tilbudsvekst på 14 prosent. Ifølge analysebyrået Kontali ventes global tilbudvekst på 0 prosent resten av 2026 og 0–2 prosent i 2027 – noe som ligger til grunn for forventningene om bedre lønnsomhet.

Biologi og kostnader

Kostnadene per kilo er den andre store lønnsomhetsdriveren, og de påvirkes sterkt av biologien. Lakselus, algeoppblomstring og smittsomme laksesykdommer kan redusere volum og øke kostnadene. I 2024 måtte SalMar senke den norske slaktevolumguidingen til 237 000 tonn som følge av angrep av perlesnormaneter.

Samtidig viser 2026 at biologi kan levere godt: SalMar slaktet tidlig i Q1 2026 laks med den høyeste superiorandelen på 10 år, og har rekordhøy biomasse i sjø med lavere kostnadsnivå. Mowi senket sin blandede oppdrettskostnad til EUR 5,20 per kilo i Q2 2026, ned fra EUR 5,39 året før – en reduksjon på 4 prosent, tilsvarende EUR 26 millioner.

Selskapene på Oslo Børs

De største aktørene er globale selskaper med produksjon i flere land, mens de landbaserte selskapene er mindre og i en tidlig fase. Under er en oversikt over de viktigste børsnoterte selskapene.

Nøkkeltall fra de nyeste rapportene

De største selskapene i detalj

Mowi

Mowi er sektorens største selskap og rapporterer i euro. I Q2 2026 hadde selskapet all-time high inntekter på EUR 1 599,1 millioner på rekordhøyt slaktevolum for et andre kvartal på 149 911 GWT, med operasjonell EBIT på EUR 231,3 millioner, opp fra EUR 188,5 millioner året før. I Q1 2026 slaktet Mowi 136 000 tonn og forventer å slakte 605 000 tonn i 2026, en vekst på 8,3 prosent. Les mer i selskapsprofilen om Mowi.

SalMar

SalMar hadde operasjonell EBIT for konsernet på 1 237 millioner kroner i Q2 2026, med slaktevolum på 81 800 tonn og 15,1 kroner per kilo. Selskapet økte volumguidingen for 2026 med 20 000 tonn til totalt 350 000 tonn, 16 prosent vekst fra 2025. Regnskapsåret 2023 ble et rekordår med operasjonell EBIT på 8 088 millioner kroner, og styret innstilte på utbytte på 35,00 kroner per aksje. Se profilen om SalMar og slik fungerer utbytte.

Lerøy Seafood

Lerøy kombinerer oppdrett av laks og ørret med hvitfiskfangst og stor foredlingsvirksomhet. I 2023 passerte konsernet 30 milliarder kroner i inntekter for første gang. I Q4 2024 slaktet selskapet 56 776 GWT, 20 prosent høyere enn året før, med operasjonell EBIT på 799 millioner kroner. Austevoll Seafood er en stor eier i Lerøy. Les mer i selskapsprofilen om Lerøy.

Austevoll Seafood

Austevoll er et bredt sjømatkonsern med 9 600 ansatte i 19 land (2023) og virksomhet innen oppdrett, hvitfisk og pelagisk fiske. I 2023 satte selskapet omsetningsrekord for ellevte år på rad, med inntekter på nesten 40 milliarder kroner inkludert 50-prosentandelen i Pelagia. Se profilen om Austevoll Seafood.

Landbasert oppdrett: et lite, men synlig segment

De seks landbaserte selskapene på børsen produserer laks i anlegg på land, i stedet for i merder i sjø. Salmon Evolution slaktet 1 765 tonn i Q1 2026 og oppnådde 84 kroner per kilo mot et landsgjennomsnitt på 86,50 kroner. Selskapet hadde positiv EBIT i 2024, selv om den var svært liten, med et volum på rundt 4 900 tonn.

Andfjord Salmon har ikke produsert laks ennå per 2. oktober 2026, med første utsett på 1,1 millioner fisk i et gjennomstrømmingsanlegg uten betydelige energikostnader. Selskapet hentet 385 millioner kroner i en rettet emisjon i 2026 – betydelig mer enn de planlagte 300 millionene – med Jerónimo Martins og Eidsfjord Sjøfarm blant de største tegnerne. Pengene skal brukes til bygging på Kvalnes og oppskalering mot 17 000 tonn kapasitet. Andfjord står også i en kostbar entreprenørtvist med et milliardkrav mot AF Hæhre & Contur for grov uaktsomhet, mens entreprenøren bestrider påstandene.

Biologisk skiller landbasert produksjon seg fra sjøbasert: laks produsert på land har som regel en snittvekt på rundt tre kilo, mot fem kilo i sjø. Gigante Salmon omsatte for 72,5 millioner kroner i Q1 2026, men endte med driftsresultat på −12 millioner kroner etter nedskrivning av biomasse.

Regulering: grunnrenteskatt, MTB og trafikklys

Norsk havbruk er strengt regulert, og regelverket påvirker både kostnader og vekstmuligheter.

Grunnrenteskatt

Grunnrenteskatt på oppdrett ble innført i Norge i 2023. Det er en særskatt på verdiskaping fra oppdrett i sjø. Totalt betalbar grunnrenteskatt for 2023 ble rapportert til mellom 2,6 og 2,7 milliarder kroner, lavere enn regjeringens anslag på 3,5 milliarder. SalMar regnskapsførte skatten for de første ni månedene av 2023 i tredje kvartal, og er sterkt uenig i innføringen.

Skatten treffer ulikt: selskaper som slakter 10 000–30 000 tonn rapporterer høyest betalbar grunnrenteskatt per MAB-enhet, på 5–6 kroner per kilo MAB, mens produsenter over 30 000 tonn estimerer under 3 kroner per kilo MAB.

Trafikklyssystemet

Trafikklyssystemet ble innført i 2017 og kategoriserer de 13 norske produksjonsområdene basert på lakselusnivå. Den 6. mars 2024 fikk produksjonsområdene 3 og 4 rød kategori, med den konsekvensen at 6 prosent av kommersiell lisenskapasitet midlertidig inndras. For Lerøy, som produserer i disse områdene, ble produksjonsretten fra høsten 2024 midlertidig redusert med om lag 2 500 tonn MTB.

MTB og fremtidig regulering

Selskapene i Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse hadde i gjennomsnitt MTB på 11 491 tonn i 2023, mot 10 293 tonn i 2022, med MTB-utnyttelsesfaktor på 1,591 mot 1,676. Regjeringen sendte på høring forslag til en miljøfleksibilitetsordning på slutten av 2024, og en havbruksmelding var varslet i 2025.

Risiko og sykliskhet

Lakseaksjer er sykliske, fordi både pris og volum svinger. Risikofaktorene omfatter konsesjonsbelagte produksjonsbegrensninger, mangel på egnede kystlinjer, skiftende biologiske forhold (lakselus, algeoppblomstring, smittsomme laksesykdommer) og utvikling av alternative produksjonsløsninger som landbasert oppdrett.

Prisvolatiliteten er betydelig: Lerøys NSI-pris falt med 7 kroner per kilo fra første til andre kvartal 2024, fra et gjennomsnitt på 101,7 kroner per kilo i Q2 2024 til om lag 73 kroner ved utgangen av kvartalet. Selskaper som er avhengige av ett land eller få produksjonsområder, er mer utsatt for lokale biologiske problemer og reguleringstiltak enn de store, geografisk spredte aktørene.

Reguleringsrisikoen er en egen risikofaktor i denne sektoren, i motsetning til de fleste andre bransjer på børsen. Innføringen av grunnrenteskatt i 2023 og trafikklysinndraginger i 2024 viser at rammevilkårene kan endres raskt, med direkte effekt på volum og inntjening. Les mer om hvordan slike faktorer påvirker enkeltaksjer i grunnleggende analyse og om sektorens plass i hovedindeksen på Oslo Børs.

Se også oversikten over alle sektorene på Oslo Børs og selskapsprofilene for mer om enkeltaktørene.