Borregaard-aksjen: bioraffineri i Sarpsborg med rekord-EBITDA og 4,75 kroner i utbytte

Borregaard ASA er et biobasert spesialkjemikalie-selskap med hovedkontor i Sarpsborg, notert på Oslo Børs med ticker BRG siden 2012. Selskapet driver et av verdens mest avanserte bioraffinerier, og tjener pengene på å gjøre trevirke om til høyverdiprodukter som biovanillin, ligninbaserte biopolymerer og spesialcellulose. I 2025 hadde selskapet driftsinntekter på 7 713 millioner kroner og tidenes høyeste EBITDA på 1 878 millioner kroner.

Hva Borregaard tjener pengene på

Virksomheten er delt i tre segmenter. BioSolutions er det klart største, med biopolymerer og biovanillin basert på lignin, solgt blant annet til landbruk. Segmentet sto for 4 396 millioner kroner av inntektene i 2025, om lag 56 prosent, og leverte 1 209 millioner kroner i EBITDA – langt mer enn de to andre segmentene til sammen.

BioMaterials omfatter spesialcellulose, som er råstoff til celluloseethere og celluloseacetat, samt cellulosefibriller. Inntektene var 2 691 millioner kroner i 2025, rundt 35 prosent, med EBITDA på 495 millioner kroner. Fine Chemicals lager finkjemiske mellomprodukter til kontrastmidler og avansert bioetanol, med inntekter på 670 millioner kroner og EBITDA på 174 millioner kroner. Dette segmentet ble trukket ned av et betydelig fall i bioetanolprisene i 2025.

Borregaard har en spesiell markedsposisjon: Selskapet er eneste produsent av trebasert vanillin, og markeds- og teknologileder innen ligninbaserte biopolymerer. I tillegg til anlegget i Sarpsborg har selskapet fem produksjonsenheter utenfor Norge for ligninbaserte biopolymerer. Rundt 1 100 av de 1 228 ansatte (per 31. desember 2025) jobber i fabrikker og salgskontorer i 13 land.

Kort historikk

Borregaard har røtter tilbake til treforedlingsindustrien i Sarpsborg og har utviklet seg fra tradisjonell celluloseproduksjon til et spesialisert bioraffineri. Selskapet ble børsnotert i 2012. Per A. Sørlie ledet selskapet i 26 år, før Tom Erik Foss-Jacobsen tiltrådte som konsernsjef 1. august 2025. Aksjekursen er opp drøye 274 prosent over ti år, ifølge Sarpsborg Arbeidblad.

Eierne i aksjen

Største eier per 28. september 2026 er Folketrygdfondet med 12,0 prosent av aksjene, fulgt av Must Invest AS med 7,77 prosent. Aksjonen er for øvrig bredt eid: 12 181 aksjonærer per 28. september 2026, og 40,5 prosent av aksjekapitalen ligger hos utenlandske investorer – størst Storbritannia/Irland med 10,8 prosent og Luxembourg med 8,5 prosent. De 20 største eide til sammen 55,15 prosent.

Siste regnskapstall

Regnskapsåret 2025 var rekordår på driftssiden, men resultatet ble svekket av nedskrivninger på biobaserte oppstartsbedrifter på til sammen 245 millioner kroner, hvorav 225 millioner gjaldt Alginor. Resultatet før skatt endte på 864 millioner kroner, mot 1 079 millioner i 2024.

I 2. kvartal 2026 (rapportert 16. juli 2026) var driftsinntektene 2 114 millioner kroner, opp fra 2 045 millioner året før. EBITDA ble 515 millioner kroner, mens resultatet før skatt ble negativt med 45 millioner kroner – som følge av en ny nedskrivning på 337 millioner kroner på investeringen i Alginor ASA. Ekskludert nedskrivning og grunnstabiliseringstiltak var EPS 2,35 kroner. Kontantstrømmen fra drift var sterk, på 695 millioner kroner mot 385 millioner i samme kvartal året før. Samtidig ble et kostnadsforbedringsprogram annonsert, med mål om 150 millioner kroner i årlige besparelser med full effekt fra 2028.

Utbytte og tilbakekjøp

Borregaards utbyttepolitikk er et stabilt og stigende årlig utbytte, med et mål om 40–60 prosent av foregående års nettoresultat, ifølge presentasjonen fra februar 2026. Utbetalingen har steget jevnt de siste årene, med unntak av 2023, da utbyttet ble kuttet fra 5,00 til 3,25 kroner som følge av svakere resultat året før.

Med aksjekursen på 149 kroner ved utgangen av Q2 2026 gir utbetalingen en direkteavkastning på rundt 3,2 prosent per oktober 2026. Selskapet kjøper også tilbake egne aksjer: I Q2 2026 ble 300 000 aksjer tilbakekjøpt til gjennomsnittlig 145,98 kroner, og per 30. juni 2026 var det 100 millioner aksjer utestående. Se egen forklaring av tilbakekjøp for hvordan dette påvirker aksjonærene.

Hva som driver Borregaard-aksjen

Aksjekursen påvirkes først og fremst av råvare- og energikostnader, produktpriser og valutakurser. Selskapets egne sensitivitetsanslag (basisår 2025) viser at én prosent endring i total energikostnad anslås å flytte EBITDA med 25–30 millioner kroner, mens én prosent endring i svovelprisen har en effekt på over 100 millioner kroner.

Valutarisikoen ligger først og fremst i USD og EUR, og sikres rutinemessig med ni måneders horisont, utvidbart inntil 36 måneder. Kursen på dollar mot norske kroner betyr derfor en del for lønnsomheten. Global makro, kriger og toll virker inn på både kostnader og etterspørsel: Midtøsten-konflikten kostet Borregaard rundt 40 millioner kroner ekstra på energi, logistikk og kjemikalier i Q2 2026 sammenlignet med året før, selv om trekostnadene var omtrent 15 prosent lavere.

Kursreaksjonene på rapporter har vært tydelige. Etter Q4 2025-fremleggelsen i februar 2026 var aksjen nede drøye 10 prosent år til dato (177,80 kroner 10. februar 2026), mens den steg fra under 152 til over 160 kroner kort tid etter Q2-rapporten 16. juli 2026. Aksjekursen var 149 kroner ved utgangen av Q2 2026, mot 199,40 kroner ved utgangen av 2025, og 52-ukersintervallet ligger mellom 137,60 og 201 kroner. Neste prøve er Q3-rapporten 28. oktober 2026.

Risikoer å kjenne til

• Råvarer og energi: Prisendringer på energi, trevirke, svovel og andre strategiske råvarer går rett på EBITDA – svovel alene med over 100 millioner kroner per prosentpoeng.
• Produktpriser: Fall i bioetanolprisene påvirket 2025-resultatet betydelig negativt.
• Nedskrivninger: Investeringen i Alginor ASA er nedskrevet med 225 millioner kroner i 2025 og ytterligere 337 millioner kroner i Q2 2026. Borregaard, Must Invest og Hatteland har tilbudt Alginor garanti på 100 millioner kroner i ny egenkapital.
• Geopolitikk og toll: Konflikter og handelshindringer treffer kostnader og logistikk, som Midtøsten-konflikten gjorde i Q2 2026.
• Konkurranse: De fire største spesialcelluloseprodusentene har rundt 80 prosent av markedet, og kapasitetsutnyttelse og priskonkurranse påvirker marginene.

Konkurrenter og sammenlignbare selskaper

Borregaard konkurrerer internasjonalt, ikke primært på Oslo Børs. I spesialcellulose har de fire største produsentene – RYAM (USA/Canada/Frankrike), Sappi Group (Sør-Afrika) og Bracell (Brasil) – rundt 80 prosent av markedet. I BioSolutions møter selskapet Domsjö, Sappi Group, Nippon Paper Group og RYAM. Blant selskapene på Oslo Børs finnes det ingen direkte sammenlignbar bioraffineri-aksje, men industrielle spesialvareselskaper som Elkem og Norsk Hydro deler noen av de samme mekanismene: råvarekostnader, energi og internasjonale konjunkturer.

Er du ny i aksjemarkedet, kan det lønne seg å lese om fundamental analyse og hvordan utbytte fungerer før du vurderer enkeltaksjer. Du finner også en oversikt over utbytteaksjene på Oslo Børs hvis stabil kontantutbetaling er det du ser etter.