Telenor-aksjen: 7,6 % utbytteavkastning og 15 milliarder i tilbakekjøp etter Asia-uttak

Telenor ASA er et av de største selskapene på Oslo Børs, notert under tickeren TEL med hovedkontor på Fornebu. Selskapet er i ferd med å omstille seg fra et globalt teleselskap til et renere nordisk selskap, samtidig som det deler ut rundt 28 milliarder kroner til aksjonærene i form av utbytte og tilbakekjøp. Aksjekursen har svingt kraftig det siste året, fra 178,70 kroner på toppen til 136 kroner per 2. oktober 2026.

Hva Telenor tjener penger på

Telenors virksomhet er organisert i fire segmenter, og det er de nordiske mobil- og fastnettoperasjonene som står for det meste av inntektene. Segmentet Nordics omfatter Telenor Norway, Telenor Sweden, Telenor Denmark og finske DNA, med rundt 10 millioner mobilkunder, 4 millioner bredbåndskunder og 2 millioner TV-kunder. I 2025 sto Nordics for ca. 78 % av både inntekter og justert EBITDA.

Asiasegmentet er i ferd med å bli mindre. Siden Benedicte Schilbred Fasmer tok over som konsernsjef i desember 2024, har Telenor solgt asiatiske mobilvirksomheter og TV-aksjer til Viaplay for til sammen 45 milliarder kroner. Salget av Telenor Pakistan ble fullført i desember 2025, uttreden fra True Corporation i Thailand ble annonsert i januar 2026 med 39 milliarder kroner i to trancher, og Allente ble avhendet i november 2025.

Kort historikk

Telenor ble grunnlagt i 1855 og børsnotert i desember 2000. Statens eierskap ble gradvis redusert til 54 % i 2006. Den 4. desember 2025 feiret selskapet 25 år som børsnotert. Siden noteringen har aksjen gitt nær 10 % gjennomsnittlig årlig totalavkastning, og i 2025 alene 23 %.

Eierne

Den norske staten, gjennom Nærings- og fiskeridepartementet, er største eier med 54,0 % av aksjene (738 432 900 aksjer, per oppslag oktober 2026). Folketrygdfondet er nest størst med 4,9 % (67 296 911 aksjer). I første år av tilbakekjøpsprogrammet kan inntil 29,1 millioner aksjer innløses fra staten pro rata, noe som ikke endrer statens eierandel.

Siste regnskapstall

For hele 2025 hadde Telenor driftsinntekter på 76 548 millioner kroner, opp 1,4 % fra 75 487 millioner i 2024. Justert EBITDA ble 34,5 milliarder kroner, og fri kontantstrøm før M&A ble 10 535 millioner kroner, mot 12 528 millioner i 2024. Gjeldsgraden (DA) var 2,2x ved utgangen av 2025, innenfor målintervallet på 1,8x–2,3x.

Q2 2026 ble et tøft kvartal. Serviceinntektene falt 0,7 % og justert EBITDA 4,8 % på organisk basis, og kvartalet ble belastet av en mva-provisjon i Norge knyttet til TV-tjenester for 2020–2022. Da rapporten kom 16. juli 2026, falt aksjen 13 % – det største fallet siden finanskrisen i 2008 – etter at driftsresultatet på 3,8 milliarder kroner kom under forventningene på 4,26 milliarder. Neste kvartalsrapport er kunngjort til 28. oktober 2026.

Utbytte og tilbakekjøp

Telenor sikter mot årlig nominell vekst i det ordinære utbyttet per aksje. Utbyttet for 2025 er 9,70 kroner, til sammen rundt 13,3 milliarder kroner, med eks-dato 15. oktober 2026. Ved kursen 136 kroner per 2. oktober 2026 gir det en direkteavkastning på 7,57 %. Les mer om mekanismene i slik fungerer utbytte og hva ex-dato betyr.

I tillegg igangsatte Telenor 20. mai 2026 første år av et treårig tilbakekjøpsprogram på 15 milliarder kroner. Første år tillater inntil 6 milliarder kroner eller 54 millioner aksjer, hvorav inntil 24,9 millioner kan kjøpes i markedet og inntil 29,1 millioner innløses fra staten pro rata. Per 30. juni 2026 var 2,9 millioner aksjer kjøpt tilbake for 429 millioner kroner. Les mer om tilbakekjøp av aksjer som alternativ til utbytte.

Hva som driver aksjekursen

Telenor er en utbytteaksje med stor vekt på kontantstrøm, og kursen påvirkes først og fremst av utviklingen i de nordiske mobilmarkedene. Konkurransesituasjonen i Norden – prisaksjoner, kampanjer og virtuelle nettoperatører – er den viktigste enkeltfaktoren for inntjingsutviklingen.

Renten betyr også mye. Når styringsrenten stiger, blir høyutbytteaksjer som Telenor relativt mindre attraktive, og omvendt når renten faller. Selskapets høye gjeld gjør dessuten finansieringskostnadene følsomme for rentedriften. Geopolitikk og leverandørrestriksjoner kan gi forsinkelser og høyere innkjøpskostnader i nettutbyggingen.

Rapportdager viser hvor følsom kursen er: Opp 6 % til 171,80 kroner da Q4 2025 slo forventningene 6. februar 2026, og ned 13 % da Q2 2026 skuffet 16. juli 2026. Telenor inngår i hovedindeksen og er blant de største selskapene på Oslo Børs.

Risikoer å kjenne til

• Intensivert konkurranse i de nordiske mobilmarkedene, med prisaksjoner og endrede kundepreferanser.
• Overgang fra tale- til datatjenester i Bangladesh, som utgjør en konkurranserisiko for Grameenphone.
• Leverandørbegrensninger, EU-regulatoriske krav, eksportrestriksjoner og tolltiltak som kan gi forsinkelser og høyere kostnader.
• Geopolitisk usikkerhet knyttet til USA-Kina-teknologikonkurransen.
• Engangsbelastninger som mva-provisjonen i Q2 2026 og det negative resultatet etter skatt i Q4 2025.

Sammenlignbare selskaper på Oslo Børs

Telenor har ingen direkte teleselskapskonkurrenter notert i Norge, men som store, statlige utbyttebetalere kan selskapet sammenlignes med Equinor og DNB Bank. Andre store selskaper med stabil utdeling inkluderer Gjensidige Forsikring og Orkla. For bredere sammenligning, se oversikten over selskapene på Oslo Børs eller utbytteaksjene på børsen.