Nordic Semiconductor-aksjen: IoT-chips med 33 % vekst – men null utbytte og P/E 150

Nordic Semiconductor ASA utvikler og selger trådløse integrerte kretser – chips – for internett-of-things-markedet (IoT). Selskapet er per oktober 2026 fortsatt notert på Euronext Oslo Børs under tickeren NOD, uten tegn til navnebytte, fusjon eller avnotering. Aksjen handles i norske kroner, men selskapet rapporterer i amerikanske dollar.

Hva selskapet gjør – og hvor pengene kommer fra

Nordic Semiconductor er et såkalt fabless-selskap: selskapet designer chipene selv, men outsourcer selve produksjonen til tredjepartsleverandører, primært i Asia. Rundt 75 prosent av de 1431 ansatte (per utgangen av 2025) jobber i forskning og utvikling.

Selskapet har kun ett rapporterbart segment, men inntektene brytes ned i tre teknologikategorier. Short-range – trådløse komponenter som Bluetooth Low Energy, Thread, Zigbee og Matter – er klart størst. Long-range omfatter cellular IoT (LTE-M og NB-IoT), satellitt og skytjenester, mens Other består av tidligfasevirksomheter som PMIC, Wi-Fi og ASIC-komponenter.

Innenfor Short-range er nRF52- og nRF53-seriene hovedinntektskildene, mens den nyere nRF54-serien forventes å bli en sentral vekstdriver med vesentlig inntektsbidrag fra 2026. Long-range-veksten drives blant annet av lanseringen av nRF9151 sent i 2024.

På sluttmarkeder sto forbrukermarkedet for USD 400,3 millioner i 2025 (opp 14,5 %), mens industri og helse vokste 66,5 % til USD 244,5 millioner. I Q2 2026 var fordelingen 57 prosent consumer og 39 prosent industrial og healthcare.

1. juli 2025 fullførte Nordic oppkjøpet av 100 prosent av aksjene i Memfault Inc., som la til skytjenesteinntekter i porteføljen. Gjennom oppkjøpene av Neuton og Memfault bidro de to selskapene med 59 ansatte.

Kort historikk

Selskapet ble grunnlagt i Trondheim i 1983, og har hovedkontor i Otto Nielsens veg 12 i byen den dag i dag. Nordic vokste over tre tiår til å bli et av verdens ledende selskaper innen trådløse chips med lavt strømforbruk, med Bluetooth Low Energy som kjerneprodukt. Konsernsjef siden januar 2024 er Vegard Wollan, med Pål Elstad som CFO og Dieter May som styreleder, valgt på generalforsamlingen i 2025.

Eierne

Nordic har en typisk norsk institusjonell eierbase, uten noen dominerende hovedeier. Største eier er Folketrygdfondet, som forvalter Statens pensjonsfond Norge.

Tallene er fra 2025, med aksjonærregisteret synkronisert 15. september 2026. Selskapet hadde rundt 198,3 millioner utestående aksjer per factsheet for Q4 2025.

Siste regnskapstall

2025 var et vendepunkt for lønnsomheten. Etter to år med fallende omsetning – fra USD 776,7 millioner i 2022 til USD 511,4 millioner i 2024 – snudde veksten kraftig.

Nettoresultatet i 2025 på USD 16,4 millioner tilsvarer EPS på USD 0,085, mot et tap på USD 0,200 per aksje i 2024. Per utgangen av 2025 hadde selskapet kontanter på USD 307,4 millioner og en egenkapitalandel på 69,1 prosent – en solid balanse.

Utviklingen i 2026

Momentumet har vedvart inn i 2026. I Q2 2026 (rapportert 6. august) var omsetningen USD 218,9 millioner, opp 33,2 prosent fra Q2 2025, med bruttomargin på 53 prosent og justert EBITDA på USD 36 millioner. Første halvår 2026 samlet seg til USD 411,0 millioner, opp 28,8 prosent, og rullerende 12-måneders omsetning nådde USD 759,5 millioner.

Q2-rapporten lå rundt 3 prosent over konsensus, og bruttomarginen var klart bedre enn ventet. Finansavisen gjenga at analytikere trodde aksjen kunne stige tosifret. Neste rapportering er Q3-rapporten 22. oktober 2026.

Utbytte og tilbakekjøp

Nordic-aksjen er ikke noe utbyttekjøp. Selskapet har ikke utbetalt utbytte de siste fem årene (2022–2026), og utbytteavkastningen er 0 prosent per 2. oktober 2026. Overskuddet reinvesteres i forskning og utvikling og vekst – vanlig praksis for selskaper i denne fasen.

For en sammenligning med selskaper som faktisk betaler utbytte, se oversikten over utbytteaksjer på Oslo Børs.

Hva driver aksjekursen?

Nordic-aksjen er en vekstaksje med høy verdsettelse. Per 2. oktober 2026 var kursen 200,20 kroner, med markedsverdi på 39,7 milliarder kroner og P/E på rundt 150, ifølge forsinket kursdata fra Euronext. Med en så høy multippel er kursen særlig følsom for:

• Vekst og marginer: Kvartalsvis omsetningsvekst og bruttomargin veier tungt, som Q2 2026 viste.
• nRF54-overgangen: Om den nye chipserien leverer forventet inntektsbidrag fra 2026 og utover, er det en sentral kursdriver – og motsatt en risiko om lanseringen forsinkes.
• Halvledersyklusen: Bransjen er syklisk, og nedgangen fra 2022 til 2024 viser hvor raskt omsetningen kan snu.
• Valuta: Selskapet rapporterer i USD, men aksjen prises i kroner. En sterk dollar styrker typisk den rapporterte omsetningen, mens USD/NOK påvirker kursen for norske investorer. Se mer om dollarkursen og hvorfor den betyr mye for Oslo Børs.
• Renter: Høy P/E gjør aksjen følsom for rentebevegelser, siden fremtidige kontantstrømmer verdsettes lavere når renten stiger. Les mer om sammenhengen mellom renter og aksjer.

Du finner dagens kurs og nøkkeltall i oversikten over aksjekurser på Oslo Børs, og børsmeldinger følges via Newsweb.

Risikoer å kjenne til

Selskapet identifiserer seks hovedrisikogrupper – strategisk, operasjonell, finansiell, juridisk/compliance, sosial samt klima og miljø. De mest konkrete risikoene er:

• Kundekonsentrasjon: De ti største kundene utgjorde rundt 57 prosent av omsetningen i 2025 (54 prosent i første halvår 2026). Kanselleringer fra store kunder kan gi store omsetningssvingninger.
• Leverandøravhengighet: Som fabless-selskap er Nordic avhengig av tredjepartsleverandører i Asia, normalt uten langsiktige leveransekontrakter. Å kvalifisere en ny leverandør kan ta over tolv måneder.
• Konkurranse og geopolitikk: Store internasjonale halvlederselskaper og industrpolitikk som støtter nasjonale halvlederøkosystemer kan endre konkurransebildet.
• Overgangsrisiko: Avhengigheten av at nRF54-serien leverer forventet inntektsbidrag.

Sammenlignbare selskaper på Oslo Børs

Nordic er blant de største teknologiaksjene på Oslo Børs. Direkte halvlederkonkurrenter finnes ikke på børsen, men selskaper med tilgrensende teknologi- og elektronikkvirksomhet omfatter Kitron (elektronikkproduksjon), Norbit (elektronikk til forsvar og maritim sektor) og Kongsberg Gruppen (teknologi til forsvar og maritim sektor). I motsetning til disse har Nordic design som kjernen, ikke produksjon.

Se også oversikten over alle selskapsprofilene for flere sammenligninger, og forklaringen av P/E og andre nøkkeltall for å sette verdsettelsen i sammenheng.